Lover flere norske filmer

Kristenn Einarsson er, som styreleder i det nye Norsk filmfond, en av de mektigste i den statsstøttede norske filmbransjen. Men aller helst vil han gi makta fra seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Konsulentene skal konsentrere seg om manus, andre skal vurdere prosjektenes tekniske sider, økonomi, markedsføring og lansering.

- Dere fratar konsulentene makt, altså?

- Jeg vil heller kalle det en foredling av kompetansen.

Ikke penger til alle

Selv om Norsk Filmfond ikke vil fungere som planlagt før til nyttår, er det allerede reist kritikk mot fondet. Særlig fordi den planlagte 50/50-ordningen, der staten skal betale halvparten av et filmbudsjett hvis produsenten betaler resten, blir beheftet med mange begrensninger.

- De som trodde at staten bare skal betale ut penger til alle 50/50-prosjekter, har vært naive. Det kan komme flere prosjekter enn det er penger til. Skal vi da ha loddtrekning? Eller en vurdering av prosjektenes markedspotensial, som de har i Danmark? Eller en lav øvre grense for hvor mye støtte hver film kan få? Jeg er innstilt på å være fleksibel, vurdere ordningen fra år til år.

Men flere filmer

- Hva slags filmer ville du helst hatt ut av nyordningene?

- Jeg kan lite om film, men utgangspunktet må være de gode historiene. Norge har en sterk historiefortellertradisjon, bare se på markedsandelen for norsk skjønnlitteratur.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer