DU ER HISTORIE:  Donald Trump på besøk hos president Barack Obama i Det hvite hus etter valget. Nå lover Trump å rasere Obamas politiske arv med et pennestrøk allerede på mandag.  REUTERS/Kevin Lamarque
DU ER HISTORIE:  Donald Trump på besøk hos president Barack Obama i Det hvite hus etter valget. Nå lover Trump å rasere Obamas politiske arv med et pennestrøk allerede på mandag.  REUTERS/Kevin LamarqueVis mer

Donald Trump blir president

Lovet å tømme sumpen, tok med seg en ny på flyttelasset

I dag inntar han byen han hater. Mandag kaster han ut pressen og forgjengerens politikk.

Kommentar

WASHINGTON DC (Dagbladet): Den enkleste måten å reise rundt i den amerikanske hovedstaden på når Donald J. Trump i dag blir tatt i ed, er å ta metroen. Den er sikker, effektiv og har ekstra avganger under innsettelsen. Det den ikke har er et metrokort med bilde av Donald Trump på.

Da Barack Obama ble sverget inn, både første og andre gang, ble det utstedt egne kort i anledningen, og de ble svært populære samleobjekter. Ikke overraskende; passasjerene var blant hans største fans. Men denne suksessen har metroen droppet i år. De fleste av kundene synes ikke den nye beboeren i 1600 Pennsylvania Avenue er mye å samle på. Den følelsen er gjensidig.

Trump vant valget ved å hate Washington og alt byen står for. Han har knapt vært innom siden han ble valgt 9. november og har i stedet beordret Washington til sin residens på 5. Avenue. På en god dag, kunne han til og med ta imot en briefing fra sine kommende undersåtter, bare den ikke var for lang. Likte han ikke det han hørte, fikk de høre det på twitter etterpå i sedvanlig korte og upresise vendinger. Fake news. Nazi Germany. Sad.

Han har varslet at han kommer til å bo i Det hvite hus så lite som mulig de neste fire årene. Forleden utpekte han Florida-palasset Mar-a-lago til «the Winter White House». Han vil også bytte ut dagens Air Force One med sitt eget mindre fly som er innredet etter hans smak og dessuten ikke har plass til det faste pressekorpset. Trolig må han akseptere å fjerne Trump-logoen og erstatte den med presidentens segl, men hvem vet.

Tirsdag holdt Barack Obama sin siste pressekonferanse i det ikoniske presserommet der vi har sett utallige presidenter kommentere historiske øyeblikk opp gjennom årene. Det kan ha vært den siste en president holdt i overskuelig framtid. I den grad Trump overhodet har tenkt å holde pressekonferanser, kommer det ikke til å skje der. Han ønsker seg en langt større arena med flere tilskuere og færre spørsmål, etter modell av showet han holdt forleden i egen hotellobby.

Pressen har fått beskjed om å pakke seg ut av Det hvite hus og flytte inn i et nabobygg uten adgang til The West Wing. Det faste pressekorpset får heller ikke følge ham rundt, selv på offisielle oppdrag, og bryter dermed med en lang tradisjon som har vært noe av et adelsmerke i forholdet mellom den utøvende og den fjerde statsmakt i USA. Uansett hvor anstrengt forholdet mellom president og presse har vært, har verdens mektigste mann avfunnet seg med at han må leve med journalistene tett innpå seg. Det er ikke personlig, det handler om embetet.

Richard Nixons berømte avskjedsord til sine nemesiser i pressen var likevel bitre: Nå vil dere ikke ha meg å hundse lenger.

Trump har ligget i åpen krig med pressen lenge før han ble valgt. Han har brukt enhver anledning til å skjelle ut pressen og true med represalier, søksmål og nye lover som innskrenker pressefriheten. Åpenbart er han en mann av sine ord på dette området.

Trump har så langt vært i valgkampmodus, hvor han har fortsatt å lange ut mot alt og alle, stort og smått, både hjemme og ute. Han har ikke lest sin Churchill; møt nederlag med motstand, seier med forsoning.

Men nå skal ordene omsettes i handling i fase to, som kampanjen omtaler presidentskapet som.

Endringer kommer til å skje i rekordfart. Allerede mandag har han angivelig planer om å reversere hele 200 av Barack Obamas lovvedtak, såkalte «executive orders». Det handler i første rekke om miljø- og klimareguleringer, våpenkontroll og innvandring, saker hvor Obama har hatt Kongressen mot seg.

Med et pennestrøk kan han slette store deler av det Obama selv kaller sin arv. En mandag med Trump og åtte år går rett i bøtta, skal vi tro.

Fullt så enkelt er det nok ikke. Det er i praksis umulig å avskaffe Obamacare over natta uten noen form for erstatning. Det har begynt å gå opp for en del velgere at det de trodde var djevelens verk, er det samme som den offentlige helseforsikringen de er takknemlig for og avhengig av. Selv Trump har tatt signalet og innimellom forsikringer om at Obamacare er historie, understreker han at det var ordningen som var dårlig, ikke ideen.

Men det er det langtifra alle hans partifeller i Kongressen som er enig i. De har allerede begynt å demontere Obamacare.

Tro ikke det var valgretorikk da han sa han skulle bygge en mur mot Mexico, kaste ut papirløse og stenge muslimer ute. Barack Obama lovet på sin siste pressekonferanse at han kom til å si i fra hvis Trump-administrasjonen brøt med prinsipper han mener er ukrenkelige. Et av dem var angrep på pressefrihet, et annet var om Trump utviste papirløse, hvis barn var oppvokst i USA. Det siste høres jo kjent ut fra den norske debatten, hvor en slik praksis er i ferd med å aksepteres, men Obama mener altså at det ville være så alvorlig at han er villig til å bryte det uskrevne forbudet mot å blande seg inn i etterfølgerens politikk.

Trump har lovet å trappe opp krigen mot terror enda et hakk, særlig på hjemmebane. Det vil bli vanskeligere for muslimer fra såkalte terrorområder å slippe inn i USA. Det må han forsvare ved å vise til etterretning fra e-tjenesten som han ikke stoler på, men inkonsistens har aldri plaget ham nevneverdig.

Trump lovet å tømme sumpen i Washington når han flyttet inn. I stedet har han en gjeng lobbyister og milliardærer fra Goldman Sachs med på lasset, nettopp de samme folka han beskyldte for å ha korrumpert amerikansk politikk. En av dem, Steven Mnuchin, fikk kjørt seg under gårsdagens høring i Kongressen som boret i hvordan han hadde tjent seg rik på boligkrisen i 2008. Han ble konfrontert med flere ofre som var blitt fratatt hjemmene sine, tilsynelatende på en unødig brutal og nådeløs måte. En av dem var en 84 år gammel enke.

Det spørs om ikke Trump må finne seg en ny finansminister. Flere andre kandidater har også gjort en så dårlig figur at det er uvisst om de passerer. Den påtroppende sjefen for Environmental Protection Agency, Scott Pruitt, mente det var uten betydning at han er klimaskeptiker og dessuten har en langvarig feide gående med direktoratet han nå skal lede. Eller nærmere bestemt, avvæpne og nedbemanne.

Trump har satt sin ære i å bryte alle regler, skrevne og uskrevne. Han mener uforutsigbarhet er en dyd i business såvel som i utenrikspolitikk. Enkelte har håpefullt tolket oppførselen som en genial valgkampstrategi som ikke må tas for bokstavelig.

Men lite tyder på at Trump noen gang har tenkt å avslutte valgkampen. En del av Trumps besetning blir ikke med til Washington, men skal fortsette å jobbe for ham på grasrotplan rundt om i landet for å mobilisere velgere og opinionen. Selv ønsker han å fortsette med sine folkemøter.

Dermed er det nok også håpefullt å spekulere i at Trump skal bli lei av å være president når han oppdager at handlingsrommet tross alt er begrenset.

For det er ikke Trump som skal være president. Det er presidenten som skal være Trump.