TRUSLER: Hydro har det siste året fått mye kritikk for forurensing fra raffineriet Alunorte i byen Barcarena. Regnskogfondet har mottatt rapporter om personer som utsettes for trusler, overvåkes eller har vært tvunget til å flykte fra hjemmene sine etter at de har protestert mot Hydros virksomhet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ricardo Moraes / Reuters / NTB scanpix
TRUSLER: Hydro har det siste året fått mye kritikk for forurensing fra raffineriet Alunorte i byen Barcarena. Regnskogfondet har mottatt rapporter om personer som utsettes for trusler, overvåkes eller har vært tvunget til å flykte fra hjemmene sine etter at de har protestert mot Hydros virksomhet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ricardo Moraes / Reuters / NTB scanpixVis mer

Lovfest norske bedrifters menneske­rettighetsansvar

Hver uke drepes fire miljøforkjempere. Norge trenger en lov som holder norske bedrifter ansvarlige for brudd på menneskerettighetene.

Meninger

Urfolk, miljøvernere og menneskerettighetsaktivister utsettes for vold, trusler og drap når de kjemper for å beskytte naturområder og livsgrunnlaget til sårbare lokalsamfunn. I fjor ble 207 miljøforkjempere drept ifølge organisasjonen Global Witness. Det er det høyeste antallet noensinne. De blir drept fordi de står i veien for økonomisk utnyttelse av naturressurser og landområder.

Ofte havner råvarer og produkter knyttet til menneskerettighetsbrudd i varene til europeiske selskaper. FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP) slår fast at bedrifter må gjennomføre aktsomhetsvurderinger, altså å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer mulige negative konsekvenser av sin virksomhet.

I Brasil ble 57 miljøforkjempere drept i 2017, mer enn i noe annet land i verden. Hydro har det siste året fått mye kritikk for forurensing fra raffineriet Alunorte i byen Barcarena. Regnskogfondet har mottatt rapporter om personer som utsettes for trusler, overvåkes eller har vært tvunget til å flykte fra hjemmene sine etter at de har protestert mot Hydros virksomhet.

Vi har ingen informasjon om at Hydro står bak, men mye tyder på at Hydros prosjekt har skapt og forsterket konflikter mellom lokale aktører. Gjennom bedre aktsomhetsvurderinger kunne selskapet avdekket konflikter i området på et tidlig tidspunkt og gjort tiltak for å avhjelpe.

Noen i lokalsamfunnet tjener på Hydros virksomhet, andre ønsker den ikke, og i Brasil brukes ofte vold for å slå ned motstand mot næringsvirksomhet.

En ny evalueringsrapport fra Norad viser at heller ikke norske myndigheter gjør det som må til for å være sikker på at støtte til næringsliv ikke fører til menneskerettighetsbrudd. Dette gir grunn til bekymring, siden Solberg-regjeringen ønsker at en økende del av utviklingssamarbeidet skal skje i samarbeid med næringslivet, med norske selskaper i en aktiv rolle.

Norge har integrert hensynet til menneskerettigheter og UNGP i flere stortingsmeldinger. Men det mangler føringer for hvordan dette skal skje i praksis. Funn i evalueringen tyder på at Utenriksdepartementet, Norfund og ambassadene mener de ikke har noe konkret ansvar for oppfyllelse av UNGP. Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse som politisk ledelse må ta tak i.

I europeiske land ser vi økende erkjennelse av at det ikke er nok med veiledende prinsipper for å få næringslivsaktører til å respektere menneskerettigheter. Flere land har derfor innført lover, eller jobber med lovforslag, som pålegger bedrifter å respektere menneskerettigheter.

I England og Nederland har man innført lover mot tvangsarbeid og barnearbeid. Frankrike har innført en lov som pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. I Sveits og Tyskland diskuteres lovforslag om det samme.

Selv om Norge på overordnet nivå sier mye pent om næringslivets menneskerettighetsansvar, kan det virke som norske myndigheter mener at det å være norsk i seg selv er garanti god nok for at menneskerettighetene vil følges i næringslivsprosjekter de er involvert i. Det er i så fall naivt og uansvarlig.

Næringsinteresser står bak drapsbølgen på miljøforkjempere og andre typer menneskerettighetsbrudd i mange land.

Det er åpenbart nødvendig at norske aktører, både bedrifter og myndighetsinstanser, tar ansvar for å forhindre menneskerettighetsbrudd i prosjekter de er involvert i og i deres egne leverandørkjeder. Likevel ser vi altså at verken norske selskaper eller myndigheter gjør nok for å kunne vite og vise at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd.

Norge bør se til land som Frankrike, og lovfeste norske aktørers plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger for å sikre respekt for menneskerettigheter og miljø. Det er på tide at store ord manifesterer seg i handling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.