Lovfest prinsippene i redaktørplakaten

I STORTINGSMELDING

nr. 26 (2003-2004) Om endring av Grunnloven § 100 tar Justisdepartementet på nytt opp spørsmålet om lovfesting av den redaksjonelle uavhengighet. Å lovfeste prinsippene i redaktørplakaten, som sikrer frie og selvstendige redaksjoner, vil i realiteten være et effektivt og fremtidsrettet vern av ytringsfriheten.

Norske redaktørers frie stilling er grunnfestet i norsk medietradisjon og akseptert av eierne. Redaksjonenes uavhengighet er i Norge sikret gjennom redaktørplakaten. I mange andre land finnes det også etiske retningslinjer, men Norge er unike i den forstand at utgiverne (gjennom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening)) har skrevet under og forpliktet seg til å ikke blande seg i redaksjonenes faglige virke. I de aller fleste andre land er retningslinjene (om de eksisterer) kun veiledende og i aller høyeste grad frivillige.

Mediebransjen er en av få industrier som har klart å opprettholde og utvikle næringen i Norge, samtidig som alle de store norske medieaktørene har klart å ekspandere til utlandet. Norge har i dag en spisskompetanse innen media, og kvalitetsmessig er norsk medieindustri i tetposisjon i verden. En slik lovfesting av redaksjonenes uavhengighet vil vekke internasjonal oppsikt - så vidt meg bekjent har ingen andre land en tilsvarende lov for å verne om ytringsfriheten.

Dette forslaget er kommet samtidig med, men uavhengig av, Kulturdepartementets behandling av ny medieeierskapslov. Forslaget til Justisdepartementet understøtter medieeierskapslovens formål om å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Og dette uten å være til skade og ulempe for markedet, slik Kulturdepartementets forslag dessverre er. Svært mange av høringsinstansene til Kulturdepartementets lovforslag har bedt om en slik lovfesting, samtidig som de har påpekt de skadelige og utilsiktede virkningene av den nye loven.

En lovfesting av prinsippene i redaktørplakaten burde gjøre annen regulering av mediebransjen enn konkurranseloven unødvendig. Dette vil verne om det sterke mangfoldet i norsk media og bidra til å fremme ytringsfriheten, uten å straffe bransjen med negative tiltak.

Når Justisdepartementet nå tar til orde for å lovfeste prinspippene i redaktørplakaten i forbindelse med behandlingen av Grunnlovens §100, er dette fremtidsrettet og vil gjøre oss til et foregangsland for ytringsfrihet innen media, uten at det vil føre til kapitaltørke i bransjen. Det vil også være effektivt i forhold til utenlandsk eide mediebedrifter i Norge, der andre tradisjoner enn de norske kan prege eierskapet.

VI TRENGER IKKE

strenge eierskapsbegrensninger for å verne ytringsfriheten og mediemangfoldet. Dette vernet kan bedre ivaretaes av en lovfesting av den redaksjonelle uavhengighet, samtidig som konkurranseloven vil verne konkurransen, og passe på at ingen eier kan få monopol.