Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lovfestet moral

Må vi få det inn i lovverket eller andre regelverk om vi ønsker å fremme adferd som vanligvis forbindes med å ha «god folkeskikk»? Er vi nødt til å lovfeste hva som er god oppførsel?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN STOR SVINDELSAK har nylig blitt avslørt i Oslo kommunes virksomhet Undervisningsbygg. 90 millioner kroner har på ulovlig vis forlatt Undervisningsbyggs bankkonto. Involverte har blitt intervjuet, avisenes kommentatorer har sagt sitt, og de alle har gitt sine beskrivelser av saken, gjerne med påfølgende forslag til handling. Deres første innskytelse synes å være at det trengs en gjennomgang av regelverket. Men kanskje er det ikke bare juristene som bør få oppgaven med å rette opp det som gikk galt. For hva var det som først og fremst gikk galt?Dagens Næringsliv ba i sin utgave 9. september Undervisningsbyggs informasjonsdirektør svare på følgende spørsmål: «Hva slags kontrollrutiner mangler dere?» «Det vet jeg ikke,» svarer informasjonsdirektøren, «Det er det styret skal finne ut av.» Aftenposten Aftens redaktør Hilde Haugsgjerd sier følgende i sin kommentar 8. september: «Det er nesten ikke til å tro at det går an å svindle 90 millioner kroner fra Oslo kommune i løpet av to år uten at kontrollrutiner avdekker det». Ett viktig spørsmål, er om det kan være vel så viktig for styret å ha fokus andre steder enn bare på sviktende kontrollrutiner. Noe må gjøres, men hva? Har ikke problemet strengt tatt oppstått på grunn av sviktende moral hos de som har vært involvert i svindelen, snarere enn sviktende rutiner? Er det ikke vel så oppsiktsvekkende at noen har fått seg til å gjøre dette? Gjør det faktum at rutinene ikke var gode nok til å fange dette opp tidligere, at handlingen må ses på som mindre umoralsk? Når ens første innskytelse i etterkant av en slik skandale er å tilkalle juristene, ligger man i sin praksis farlig nær en slik holdning.

DET ER IKKE NOE nytt at vi roper på nye og bedre lover og retningslinjer når det har vist seg at våre forventninger til andres moral har blitt brutt. Etter Enron-skandalen har for eksempel revisorer måttet forholde seg til nye regler hva gjelder måten de skal forholde seg til de regnskapene de reviderer. I etterkant av arbeidet med å bygge flyplass på Gardermoen, mente mange av grunneierne som hadde blitt berørt at det ikke hadde blitt tatt tilstrekkelige menneskelige hensyn i prosessen. De ansvarlige unnskyldte seg med at de ikke hadde hatt noen etiske retningslinjer som fortalte dem hvordan lokalbefolkningen skulle møtes. Og deres råd til fremtidige prosjekter av samme slag, var å sørge for retningslinjer som hindrer slikt i å skje igjen. Må vi få det inn i lovverket eller andre regelverk om vi ønsker å fremme adferd som vanligvis forbindes med å ha «god folkeskikk»? Er vi nødt til å lovfeste hva som er god oppførsel? Og vil dette føre til det ønskede resultat?

Å SETTE INN NYE lover eller regler har sine klare fordeler. Den aller største er kanskje at det blir vanskeligere å komme unna med handlinger vi finner umoralske. I tillegg sikrer lovverket lik adferd. For eksempel er revisorer i større grad enn tidligere nødt til å forholde seg på samme måte til samme regnskapspraksis - det gir mindre rom for skjønn når alternativene består i å bryte loven eller ikke å gjøre dette. De som ønsker å komme unna med et lurvete regnskap vil ha vanskeligere med å finne noen som vil godta dette, ettersom revisor ved brudd på reglene kan miste sin rett til å praktisere som revisor. Ved å utvide lovverket, og tydeliggjøre ting som kanskje tidligere ikke sto der, eller som bare lå der som en intensjon, kan vi rett og slett gjøre det enklere å få folk til å oppføre seg slik vi forventer av dem. Det samme vil være tilfellet med utbyggingsprosjektet på Gardermoen. Hadde de hatt et etisk regelverk som fortalte dem at de måtte vise de berørte respekt, ville sjansen vært større for at de hadde gjort nettopp det. Men ligger mangelen på utvist respekt i mangelfullt regelverk, eller i dårlige holdninger? Skal vi satse på regelstyring av bedrifter, slik en oppmersomhet rundt regelverkene tilsier, eller bør vi satse vel så mye på verdistyring av bedrifter og andre virksomheter?

SELV OM DET Å satse på å ha et godt og vanntett lovverk har sine klare fordeler, og helt sikkert er med på å hindre en del uheldige handlinger, vil fokus på regler og lover som styringsmekanisme også ha viktige ulemper. Det er i hovedsak to poeng jeg vil peke på. Det ene er at det at noe er lovfestet, ikke nødvendigvis fører til ønsket adferd. Det andre er at det å fokusere på at lovverket definerer hva som er rett og galt, kan føre til at vi faktisk blir mer avhengige av lovverket som rettesnor enn vi ellers ville vært. Vår oppførsel bestemmes ikke bare av hvordan samfunnet gjennom lovverk eller bedrifters etiske regelverk oppfordrer oss til å handle. Viktigere er det hvordan de vi sammenligner oss med og ser opp til, oppfører seg. Dersom ledere i en virksomhet signaliserer at det er greit å bryte visse normer, uavhengig av om det er snakk om lovfestede normer eller ikke, vil mange medarbeidere ganske raskt ta etter.

DETTE HENGER SAMMEN med det andre poenget: Jo mer vi fokuserer på å lovfeste hva som er ønsket og hva som er uønsket adferd, jo lettere vil vi ha for å overlate ansvaret for at vi ikke tråkker over noen streker, til nettopp lovverket. Kanskje er det en slik dreining vi ser når det synes som om vi forferdes mer av at ingen har oppdaget eller sagt i fra om svindelen i Undervisningsbygg, enn av at noen har fått seg til å gjøre dette. Kanskje er det også en slik dreining som gjør at noen tør å unnskylde dårlig oppførsel med at det ikke sto nedtegnet noe sted at man skulle vise andre respekt?Skal vi ha et håp om å skape bedrifter med medarbeidere som fremviser gode moralske egenskaper, nytter det ikke å rope på strengere regler hver gang vi identifiserer noe som umoralsk opptreden. Da må vi bygge holdninger, og holdninger kan ikke lovfestes. Dette gjelder for Undervisningsbygg, og det gjelder for forskere og andre som allerede arbeider innenfor strenge regler. Det er dette som ligger bak tanken om å drive en virksomhet gjennom verdistyring, i motsetning til regelstyring. Lovverk og regelverk kan bare håndtere de tilfeller det er ment å gjelde for, og bygger ingen stødig basis for hvordan vi skal eller bør forholde oss til nye situasjoner, der det ikke finnes lovregulering eller tidligere praksis å forholde seg til. Det er først her vi finner ut om noen er moralsk gode eller ikke. Har de handlet i tråd med lovverket fordi de er redde for straffen, eller fordi de mener normene som antydes gjennom lovverket er gode å følge? Det er kun i det siste tilfellet vi kan forvente en oppførsel innenfor det vi gjerne kaller normal folkeskikk, der man ikke utnytter «mangler» ved lovverket. Vi vil aldri kunne hindre all uønsket adferd, uansett hvor mange lover og regler vi lager. Moral kan ikke lovfestes, selv om det ser ut til at mange ønsker dette. De «manglene» vi finner ved lovverket, er mangler kun i den grad noen tar seg til rette, og ikke lever opp til de forventninger vi faktisk har til dem.FAKTAForskningsdagene arrangeres fra 22. september - 1. oktober i regi av Norges forskningsråd Under festivalen presenterer over 1000 arrangementer forskning på utradisjonelt vis over hele landet Dagbladet trykker fra en serie kronikker som belyser forskningens rolle. Tidligere kronikker: 22.9: Arvid Hallén: Kritisk kunnskap om klimaendringer. 23.9: Leif Magne Vollan: Upopulær forskning.