Lovgivende teater

Ved parlamentsvalget i Rio de Janeiro i 1992 konkurrerte 1200 kandidater om de 42 setene i den lovgivende forsamling. En av kandidatene var den brasilianske teatermannen Augusto Boal. Etter en svært utradisjonell valgkamp preget av teater, dans og drama, seilte han inn på sikker plass.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Som medlem av forsamlingen kunne Boal ansette 20 assistenter etter eget valg, og dermed skrev han kontrakter med medarbeiderne på teatersenteret sitt. Sammen startet de så arbeidet med å forberede lovforslag, ved å opprette teatergrupper rundt om i Rio blant folk som ellers har vanskelig for å komme til orde i samfunnsdebatten: de gamle, de blinde, de homofile, gatebarna, innflyttede bønder, landarbeidere uten jobb. I disse gruppene ble daglige problemer og forslag til problemløsninger presentert i forestillinger og teaterworkshops. De lovkyndige i Boals gruppe formulerte de beste av disse forslagene i juridisk terminologi, og teatermannen la dem deretter fram i parlamentet som lovforslag.

Nå foreligger Boals bok om denne enestående koblingen av teater og samfunn (Augusto Boal: Legislative Theatre, London & New York 1998). «Det lovgivende teater» er kanskje den mest bemerkelsesverdige manifestasjonen av teatersynet og teaterpraksisen som denne brasilianeren har utviklet gjennom snart 40 år.

Til grunn for dette synet ligger en protest mot den dramaturgi som møter oss overalt i vår vestlige kultur. På teater, for ikke å snakke om i film og på fjernsyn, presenteres vi for handlinger der premissene er lagt, og der tingene skjer etter en lovmessighet, som vi kunne formulere slik: «Fordi det var sånn og sånn, førte dette til det og det, og dermed måtte det ende slik.» Når nær sagt enhver fortelling er snekret etter denne modellen, er det utvilsomt med på å forsterke tilskuernes følelse av at det heller ikke nytter å forandre på dramaturgien i deres egne liv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer