Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lovløs krig mot terror

NYE, TROVERDIGE historier om tortur i Washingtons regi dukker stadig opp. Amerikanske medier har i stigende grad kunnet dokumentere at myndighetene sender terrormistenkte til forhør i andre land der tortur blir brukt, som Egypt og Jordan. Dette er ikke enkeltstående tilfeller, men en systematisk politikk. Praksisen har et passende mystifiserende navn, «rendition» (et gammeldags ord for «overgivelse»), og er integrert i Bush-administrasjonens bredere politikk som i statsbyråkratiet går under navnet GWoT (Global War on Terror). Mens kristen-fundamentalistene bak Bush velsigner hans politikk i Guds navn, kan alle andre nå gi sin støtte i GWoTs navn.

Merkelapper er viktige i denne sammenheng. De signaliserer en institusjonalisering der handlinger ikke lenger er enkeltstående og tilfeldige, men del av et system med arbeidsdeling, ansvar, utforming av mål og virkemidler, framdriftsrapporter og evaluering av resultatene. Byråkratisering av denne typen legitimerer og \'renser\' handlinger som ellers ville fremstå som umenneskelig og uakseptable, slik filosofer som Hannah Arendt har påpekt i andre sammenhenger.

«RENDITION» ER i hovedsak underlagt CIA, i samarbeid med de relevante utenlandske myndigheter. Når en person blir tatt på amerikansk jord kan arbeidsdelingen bli noe uklar. FBI blir da vanligvis koblet inn siden CIA ikke har fullmakt til å operere innenfor landets grenser. De som arresterte Maher Arar, kanadisk statsborger i transitthallen på Kennedy-flypassen i New York og fraktet ham (i privat jetfly) til Jordan, kalte seg «avdelingen for spesialflytting» i interne radiokommunikasjoner underveis.

Siden kanadieren var av syrisk opprinnelse ble han videresendt til Syria, der han ble fengslet i ti måneder og torturert. Da han ikke oppga informasjon av betydning, ble han sendt tilbake til Canada, der en voksende skare kritikere av Bush-administrasjonen tok opp hans sak.

Hva kunne kritikerne gjøre? Som prinsippfaste og lovlydige borgere gikk de rettens vei. En menneskerettighetsorganisasjon reiste sak mot den amerikanske regjering på vegne av Arar. De kom ikke lenger (i hvert fall hittil). Den nyutnevnte justisministeren til Bush, Arturo Gonzales (tidligere presidentens juridiske rådgiver og omstridt forfatter av et memorandum som forsvarer bruk av tortur for å fremme GWoT) fant at det ikke kunne gis dokumentinnsyn i forbindelse med saken siden det ville skade rikets sikkerhet. Uten slike opplysninger vil saken neppe kunne reises. Kritikerne blir dermed avskåret fra å gå rettens vei.

NOE LIGNENDE ser ut til å ha skjedd i Tyskland. En tysk statsborger av marokkansk opprinnelse skulle dra på ferie til Makedonia julen 2003. Han ble kidnappet på grensen til Albania og sendt til Afghanistan. Der satt han i månedslange forhør på den amerikanske flybasen Bagram. Siden Khaled el-Masri ble tatt i utlandet, var CIAs spesialstyrker ansvarlige, og de sto trolig også for de smertelige forhørene på Bagram. Heller ikke denne gang kunne CIA bekrefte at de fanget en terrorist (antagelig var det som i Arars tilfelle en navneforveksling på det amerikanske terroristregisteret). Følgelig sendte CIA-agentene el-Masri tilbake til Tyskland (via Albania) - uten forklaring og uten erstatning for tort og svie (hjemme hadde forretningen gått konkurs og kona, som ikke hadde hørt et ord siden han forsvant, var reist fra ham).

Siden det var troverdige bevis på at el-Masri faktisk var blitt kidnappet av amerikanske agenter og sendt til langvarig, hemmelig forhør i et annet land, gikk tyske myndigheter opprinnelig inn for å reise sak. Men også her møtte prosessen mange vanskeligheter og ser nå ut til å være lagt på is.

BYRÅKRATISERINGEN og institusjonalisering er dermed ingen garanti for at de ansvarlige faktisk blir holdt til ansvar innenfor gjeldende lov og rett. Er man engasjert i GWoT, blir rettsvesenet henvist til skyggesiden - noe amerikanske domstoler har erfart til fulle når det gjelder fangene på Guantánamo.

Men, sier kritikerne håpefullt, den politiske prosessen innebærer allikevel noen garantier for at myndighetene handler i overrensstemmelse med loven. Kongressens spesielle etterretningskomitee har ikke bare innsyn i CIAs handlinger, men overoppsyn med hele det nasjonale etterretningsvesenet. Det har vært en sikkerhetsventil - hittil. Nå er Bush-administrasjonen i ferd med å tette den til.

Den erfarne journalisten Seymour Hersh skriver i tidsskriftet The New Yorker at forsvarsminister Donald Rumsfeld de siste to årene har arbeidet iherdig for å legge en del av CIAs hemmelige aktiviteter under sitt departement. Presidenten - og ikke Kongressen - vil da kunne gi fullmakt til de ulike operasjonene, og kongressens innsyn blir sterkt begrenset. Endringene er en del av en generell sentralisering for å samle strategisk analyse og hemmelige operasjoner i Forsvarsdepartement - det vil si under den sivile, neo-konservative trioen Rumsfeld, viseminister Paul Wolfowitz, og assisterende viseminister Douglas Feith. De ser verden som «et globalt, åpent skyteterreng», sier en rådgiver i departementet.

EN REKKE aktuelle virkemidler er lekket til pressen. CIA har tidligere brukt raketter fra ubemannede fly til å «nøytralisere» terrormistenkte (bl.a. i Yemen). Programmet blir videreutviklet. Kidnapping og «rendition» fortsetter. Opprettelse av militsgrupper til å bekjempe «terroristgrupper» i en rekke land i Midt-Østen og Sør-Asia er aktuelt. Modellene hentes fra USAs operasjoner i Mellom-Amerika på 1980-tallet, både støtten til contras-geriljaen i Nicaragua og de halv-offisielle dødsskvadronene i El Salvador.

Mest aktuelt er samordningen av analyse og operasjoner for å forberede et eventuelt angrep på Irans atomforskningsanlegg. Pentagon styrer nå innheting av informasjon både via ubemannede overflyvinger og bakkeoperasjoner i den østlige del av landet. Det antas at Iran tidligere flyttet sentrale anlegg østover slik at de var utenfor rekkevidde av israelske raketter (som ødela Iraks Osirak-anlegg i 1981). Amerikanske spesialstyrker tar seg nå over grensen fra Afghanistans Herat-provins - der amerikanske styrker allerede har basert et Provincial Reconstruction Team - for å rekognosere og om mulig etablere et nettverk av iranske støttespillere.

Gitt sakens natur får vi bare drypp av opplysninger om denne typen aktiviteter. Men signalene tyder på at Bush-administrasjonen går inn i sin andre periode sterkt rustet til å føre krig med hemmelige operasjoner. En rekke handlinger som vanligvis ville blitt betraktet som ulovlige og/eller uetiske, blir i stigende grad satt i system, kategorisert, sentralisert, og institusjonalisert. Alt i GWoTs navn.