SYKDOMMER: «Det er dokumentert sammenhenger mellom mikrobiomet og alvorlige sykdommer som allergi, cøliaki, magekreft, type 2 diabetes, Crohns sykdom, multippel sklerose, fedme, anoreksi og autisme», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
SYKDOMMER: «Det er dokumentert sammenhenger mellom mikrobiomet og alvorlige sykdommer som allergi, cøliaki, magekreft, type 2 diabetes, Crohns sykdom, multippel sklerose, fedme, anoreksi og autisme», skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Lovløse tilstander i tarmen

Med ny innsikt i betydningen av mikrobiomet åpner det seg nye muligheter for bruk og misbruk av informasjon om mikrobiomet til enkeltindivider.

Meninger

Bioteknologiloven skal revideres. Ett sentralt spørsmål er hvilke gener som faktisk tilhører individet.

Vårt arvestoff (genomet) finnes på 23 kromosompar og har stor betydning for vår fysiske og mentale helse. Nyere forskning og kunnskap viser at mikroorganismer (bakterier, sopp, virus, med mer) som finnes i kroppen også spiller svært viktige roller. Disse mikrobene omtales samlet som mikrobiotaen, og genene i mikrobiotaen som mikrobiomet.

Mikroorganismene utgjør ti ganger så mange celler som resten av kroppen vår. De finnes hovedsakelig i mage-tarmsystemet vårt, bidrar aktivt til nedbrytning av maten, og produserer en rekke stoffer som har betydning for kroppen.

Det er dokumentert sammenhenger mellom mikrobiomet og alvorlige sykdommer som allergi, cøliaki, magekreft, type 2 diabetes, Crohns sykdom, multippel sklerose, fedme, anoreksi og autisme.

Man vet nå at mikrobiomet har stor betydning for regulering av atferd og biokjemien i hjernen, og for sårbarhet for angst og depresjon.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Et foster har få eller ingen bakterier, men allerede ved fødselen tilføres kroppen de første helt nødvendige mikroorganismene. Mikrobiotaen vår endres over tid, og det første leveåret har særlig stor betydning for sammensetningen videre i livet. Kosthold, livstil, infeksjoner, antibiotikakurer og en rekke andre forhold påvirker mikrobiomet kortvarig eller mer permanent. Effektene på vår helsetilstand er ennå dårlig undersøkt, og avhenger av samspill med arv og miljø. Mikrobiotaen er ganske lik i medlemmer av samme husstand. Familier deler altså både gener og mikrobiom. Det gjør studier av arv og miljø enda mer komplisert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem som skal ha tilgang til informasjon om genene våre er avgrenset i Bioteknologiloven. For eksempel kan ikke arbeidsgivere eller forsikringsselskaper be om eller bruke slik informasjon. Med ny innsikt i betydningen av mikrobiomet åpner det seg nye muligheter for bruk og misbruk av informasjon om mikrobiomet til enkeltindivider eller deres nærmeste familie. Det viktige kapittelet om gentester definerer genetiske opplysninger slik at et individs mikrobiota og mikrobiom faller utenfor. Det er heller ikke vurdert i forarbeidene. Vi synes det er naturlig at Bioteknologinemnda diskuterer om loven skal omfatte mikrobiomet, og hvordan dette i så fall skal reguleres.

Spørsmålet har også relevans for Europarådets konvensjon om biomedisin og menneskerettigheter, og for Europarådets pågående behandling av spørsmålet om forsikringsselskapers tilgang til informasjon om helserelatert informasjon av genetisk og prediktiv natur.

Private og kommersielle aktører utenfor Norge tilbyr allerede «gode tarmfloraer» for «transplantasjon». Slik virksomhet må reguleres slik at den kvalitetssikres og ikke representerer en helsefare.

Det er derfor også naturlig å se på bioteknologilovens bestemmelser om genterapi og godkjenning av virksomheter.