Bioteknologiloven skal revideres. Ett sentralt spørsmål er hvilke gener som faktisk tilhører individet.

Vårt arvestoff (genomet) finnes på 23 kromosompar og har stor betydning for vår fysiske og mentale helse. Nyere forskning og kunnskap viser at mikroorganismer (bakterier, sopp, virus, med mer) som finnes i kroppen også spiller svært viktige roller. Disse mikrobene omtales samlet som mikrobiotaen, og genene i mikrobiotaen som mikrobiomet.

Mikroorganismene utgjør ti ganger så mange celler som resten av kroppen vår. De finnes hovedsakelig i mage-tarmsystemet vårt, bidrar aktivt til nedbrytning av maten, og produserer en rekke stoffer som har betydning for kroppen.

Det er dokumentert sammenhenger mellom mikrobiomet og alvorlige sykdommer som allergi, cøliaki, magekreft, type 2 diabetes, Crohns sykdom, multippel sklerose, fedme, anoreksi og autisme.

Man vet nå at mikrobiomet har stor betydning for regulering av atferd og biokjemien i hjernen, og for sårbarhet for angst og depresjon.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Et foster har få eller ingen bakterier, men allerede ved fødselen tilføres kroppen de første helt nødvendige mikroorganismene. Mikrobiotaen vår endres over tid, og det første leveåret har særlig stor betydning for sammensetningen videre i livet. Kosthold, livstil, infeksjoner, antibiotikakurer og en rekke andre forhold påvirker mikrobiomet kortvarig eller mer permanent. Effektene på vår helsetilstand er ennå dårlig undersøkt, og avhenger av samspill med arv og miljø. Mikrobiotaen er ganske lik i medlemmer av samme husstand. Familier deler altså både gener og mikrobiom. Det gjør studier av arv og miljø enda mer komplisert.