Lovstridige kattedrap

DYREVERN: Katter er ikke fritt vilt i Norge. De har et rettsvern forankret i flere lover. Det er derfor med stor undring vi registrerer at flere kommuner fortsatt benytter avlivingsaksjoner som bestandskontrollerende tiltak mot katter. Slike avlivingsaksjoner mangler i de fleste tilfeller hjemmel i loven. I tillegg er de ineffektive og virker sterkt negativt holdningsskapende.Ansamlinger av hjemløse katter medfører ofte råd fra det offentlige om å slutte å mate kattene. Dette er i realiteten oppfordring til lovbrudd, da det ikke er tillatt å sulte i hjel uønskede dyr, og da man på denne måten undergraver hjelpeplikten som er nedfelt i dyrevernloven. Vanlig moral og dyrevernloven pålegger hver av oss en særlig plikt til å hjelpe dyr som rammes av omsorgssvikt.Avliving av hjemløse katter er en uetisk og kortsiktig løsning på et stort dyrevelferdsproblem. I stedet bør kommunene og Mattilsynet samarbeide med idealistiske foreninger om den internasjonalt anerkjente kastreringsmodellen for hjemløse dyr, hvor kattene fanges inn, kastreres/merkes og enten omplasseres eller settes ut igjen til et matingsprogram. Samtidig må det offentlige gripe tidlig inn overfor uansvarlig kattehold. På sikt vil dette, i motsetning til avlivingsaksjoner, varig og stabilt redusere antallet hjemløse katter. Ved å hjelpe hjemløse katter i stedet for å drepe dem, oppmuntrer man til engasjement for dyr og signaliserer at dyr har egenverdi. Dermed forebygges på sikt den bruk- og kast-mentalitet som råder overfor katter. En slik holdningsskapende virksomhet tar selve årsaken til hjemløshetsproblemet ved roten.