Lovte gull- ga null

Arbeiderpartiet lover storsatsing på kultur, men Ellen Horns første kulturbudsjett er like beskjedent som forgjengernes.

Horn får kjeft

Horn er fornøyd med neste års kulturbudsjett, men det er det få andre som er: Korrigert for pris- og lønnsstigning, nye avgifter og tekniske overføringer er det ingen økning fra 2000-budsjettet - til tross for at både statsminister Jens Stoltenberg, Ellen Horn selv og Arbeiderpartiets programkomité gjentatte ganger har bebudet «sterk» og «bred» satsing på kultur i form av «sterkt økede budsjetter».

- Det skyldes en uvanlig vanskelig budsjettprosess, sier Ellen Horn, som på den bakgrunn er «tilfreds» - til tross for at en rekke departementer har kommet bedre ut enn hennes.

- Har du noen garanti for at ikke neste års budsjettprosess blir like vanskelig?

- Jeg har hele regjeringen i ryggen for en sterk satsing på kultur, svarer Horn, som åpenbart forventer en radikalt forbedret gavmildhet neste høst.

Kulturpolitikere på Stortinget vender imidlertid tommelen kollektivt ned for årets budsjett.

Tidligere kulturminister Anne Enger Lahnstein (Sp) er eksempelvis «veldig skuffet», og sier at de påplussingene hun har oppdaget stort sett dreier seg om peanøtter.

Både Lahnstein, Trond Helleland (H) og KrFs Ola T. Lånke framhever imidlertid prioriteringen av «Den kulturelle skolesekken» for alle landets grunnskoleelever som positiv og spennende.

- Det gjenstår imidlertid å se hva innholdet i sekken blir, sier Helleland.

Tre hovedområder

Kulturministeren lanserte budsjettet under parolen «Ostehøvelens tid er forbi». Hun slo fast at «mange års seigpining har sugd kreativiteten ut av norsk kulturliv», mens årets budsjett bar preg av strenge prioriteringer og klare satsingsområder. I mangel av økte bevilgninger har det gått spesielt hardt ut over Norsk kulturråd og bevilgningene til lokale kulturbygg.

Horn vektlegger selv tre hovedsatsingsområder: økt satsing på og omorganisering av norsk film, bredbåndstilknytning for alle biblioteker og tilbudet om en «kulturell skolesekk» til alle landets grunnskoleelever.

Kostbar skolesekk

Problemet er foreløpig at bare filmsatsingen er reell av hovedsatsingsområdene. De to andre får 15 millioner kroner hver, som «et første steg» på en meget kostbar vei. Sandefjord kommune, som har utviklet skolesekkprosjektet, bruker eksempelvis 3,6 millioner kroner på prosjektet i år. En nasjonal satsing med et statlig tilskudd på beskjedne 0,5 million kroner pr. kommune, vil kreve en radikal og årviss bevilgning på vel 215 millioner kroner...

Faste poster

Budsjettets totalramme er på 3,7 milliarder kroner, som tradisjonen tro utgjør vel 0,7 prosent av hele statsbudsjettet. Godt over 95 prosent av dette er bundet opp på forhånd.

I kroner og øre øker bevilgningen med rundt 175 millioner kroner fra årets budsjett. Det tilsvarer omtrent det Telenor skal bruke på informasjons- og markedsføringstiltak når selskapet skal børsnoteres i løpet av høsten.

BESKJEDENT: Ellen Horn lovet storsatsing på kultur, men årets budsjett blir møtt med misnøye.