Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger

Lovverket bryter ned syke

Aldri før har syke og uføre stått lengre fra arbeidslivet enn i dag.

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: Når vi har et lovverk med et Nav-system som tar fra syke og uføre deres inntektssikring, og bryter dem ned som mennesker, så er det nærliggende å spørre hvilke muligheter som står igjen, skriver innleggsforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: Når vi har et lovverk med et Nav-system som tar fra syke og uføre deres inntektssikring, og bryter dem ned som mennesker, så er det nærliggende å spørre hvilke muligheter som står igjen, skriver innleggsforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Gi syke og uføre en mulighet, skriver Marius Pettersen til meg. Han ble selv ufør som 18 åring, og jobber i dag som erfaringskonsulent og prosjektleder. For han var arbeid medisin.

I denne debatten må vi skille mellom de unge og eldre - de som har stått i et langt yrkesliv og blitt syke eller skadd, og de unge som aldri har fått vise seg frem.

Vi i AAP-aksjonen snakker nok mest for gruppen syke og uføre, fra 30 år og opp til 67 år, som mister sin inntekt (AAP) eller får avslag på uføretrygd, på grunn av nytt lovverk i folketrygdlovens kapittel 11 om Arbeidsavklaringspenger (AAP).

Dette er gruppen regjeringspartiene ikke engang vil snakke om, eller anerkjenne at finnes. I det åpne rom snakkes det kun om unge under 30 år med «lettere psykiske lidelser», men ikke om de eldre fra 30 år og oppover, som er syke og uføre.

AAP er en ytelse du kan få om din arbeidsevne er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. I 2018 kom det et nytt lovverk. Målet var å få flere i arbeid, færre på uføretrygd, og flere fortere avklart.

Konsekvensene er færre i arbeid, flere på uføretrygd, og titusenvis som har mistet hele sin inntektssikring på grunn av loven om karens som trer inn etter 3 år på AAP.

Hver gang tallene viser noe politikerne ikke liker, så er det lovverket det skal gjøres noe med, ikke systemet. Når Byrådsleder Raymond Johansen uttaler at det nå må bli «vanskeligere å få innvilget uføretrygd», og at det er «etablert en «fast track» til uføretrygd», er det all grunn for oss til å reagere.

Vi må igjen minne politikere på at disse tallene som nå kommer frem er en konsekvens av en villet politikk fra regjeringens side. Dette er konsekvensene av lovendringen. Aldri før har syke og uføre stått lengre fra arbeidslivet enn i dag.

Om Pettersen mener jeg ikke ønsker å gi syke en mulighet, så har han misforstått helt. Skal du ha en mulighet, må de grunnleggende behovene være dekket.

Når vi har et lovverk med et Nav-system som tar fra syke og uføre deres inntektssikring, og bryter dem ned som mennesker, så er det nærliggende å spørre hvilke muligheter som står igjen. De har nedsatt arbeidsevne, ikke ferdig avklart og ingen ytelse fra nav, og null kroner i inntekt.

Vi må først dekke de grunnleggende behovene som fremmer god menneskelig utvikling og læring. Vi må få styrket vårt skolesystem og helsevesen, så syke og skadde får den behandling de trenger for å bli så friske de kan.

Vi trenger endringer i folketrygdloven som gir syke og uføre en økonomisk trygghet frem til de er ferdig avklart, opp mot arbeid og/eller en uføretrygd. Vi trenger et Nav-system som opptrer støttende og bygger opp menneskene, og vi trenger et arbeidsliv som inkluderer mennesker med nedsatt arbeidsevne. Dette er virkemidler som kan gi syke og uføre en mulighet - uansett alder.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!