Løy om venninnens nese

Johanne Margrethe Hauge (19) er sommerpoeten i Skolekammeret.

(Dagbladet.no): - Ditt dikt Gyldendals klassikere er kåret til sommerdiktet 2009. Takk for et knalldikt, og gratulerer!

- Så hyggelig! Nå ble jeg glad, svarer Johanne Margrethe Hauge (19).

Hun bor i Oslo enda en liten stund før hun flytter til London, men det er fra Shanghai hun svarer oss.

- Det var flaks at jeg fikk sjekket mailen. Jeg må svare på spørsmålene i hui og hast før jeg drar på mandarinkurs, forteller hun.

Løy om det med nesa
Det kurset skal vi komme tilbake til, men først:

- Hvor kom dette diktet fra? Gyldendals klassikere — juryen tenker gult skinn, kanskje gyllenlær? Klassisk, retro, enn si gammeldags og litt høytidelig. Og samtidig er situasjonen du beskriver så nær, intim, sommerlett. Har det utgangspunkt i en konkret situasjon?

- Diktet har utgangspunkt i en dag på Akershus festning med venninnen min Aleksandra, jeg skrev begynnelsen der. Det er forresten hun som har tatt bildet. Men jeg løy om det med nesa, hennes er helt rett. Jeg har skrevet en versjon på engelsk også, men det norske er bedre nettopp fordi Gyldendals klassikere gir lærassosiasjoner.

Hun var månedens poet også i februar, likevel er dette bare andre gang hun legger inn et dikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det første la jeg inn fordi bloggen Hjartesmil (hjartesmil.blogg.no) skrev om det, forteller hun.

- Leser du mye? Og hva?

- Ja, jeg leser mye. Mest på engelsk, skal studere engelsk litteratur til høsten. Jeg leser alt jeg er i målgruppen til, det vil si Shakespeare og Asterix og Obelix og Ibsen og Loe og egentlig alt annet enn selvhjelpsbøker om selvtillit. Og så leser jeg Gyldendals klassikere, selvfølgelig. Diktet ligger mest i den siste linja, det er det klassiske, som vår og litteratur, som er grunnlaget/skoene.

- Skriver du mye? Og går det mest i dikt, eller har du forsøkt deg på mer fortellende sjangere, også?

- Jeg har skrevet en del noveller, men de fleste på tentamener. Jeg får ikke helt samme tempo og press når jeg skriver alene og uten deadline. Jeg skriver litt på en roman akkurat nå, men som de tre andre romanene jeg har begynt på (en da jeg var elleve som handlet om kostskolebarn som kjempet mot ondskap — jeg hadde ikke lest Harry Potter!), kommer jeg sikkert ikke til å skrive den ferdig.

- Er skriving noe du gjerne vil gjøre mer av, eller er det bare en lystbetont ting, kanskje øyeblikkspreget?

MÅNEDENS POET: Johanne Margrethe Hauge. Foto: Aleksandra Elnæs
MÅNEDENS POET: Johanne Margrethe Hauge. Foto: Aleksandra Elnæs Vis mer

- Jeg vil selvsagt leve av å skrive, men det krever mer selvdisiplin enn jeg har. Diktene spyr jeg bare ut på kort tid og bearbeider dem senere, men det er litt vanskeligere med en bok på 200 sider. Jeg tror det er en treningssak å skrive langt, så det er vel bare å begynne. Kanskje jeg blir med på National Novel Writing Month i november.

Den perfekte sommeren
- Hvordan har sommeren vært for årets sommerpoet, og hva er din drømmesommer?

- Jeg har stort sett hatt den perfekte sommeren i år: veldig lang ferie, Roskilde, bilferie rundt om kring i Europa med foreldrene mine, Harry Potter-premiere, til Trondheim med venner, en del tid på hytta, litt tid i byen, og nå er jeg i Shanghai og jobber som frivillig i en barnehage.

- Og altså lærer mandarin! Det må jeg si. Er det fryktelig vanskelig? Jeg synes i alle fall det er veldig vakkert. Med de rullende, dype r- og l-lydene. Er det martial-arts-filmene som har gitt deg lyst til å lære språket?

- Jeg tok mandarin på videregående fordi det var mer spennende enn tysk, men jeg likte det. Jeg hadde en veldig engasjert lærer, og det er nesten umulig å være litteratur- og historieinteressert og ikke være det minste interessert i Kina. Jeg har tenkt å fortsette med mandarin når jeg flytter, har så lyst til å kunne det flytende. Første steg på veien er seks timer med privatlærer her nede. Det blir bra!

Les juryens kommentar:

Skjev og gresk:
Også denne gangen har juryen våget å lese vinnerdiktet som et dikt om nærhet, men uttrykt underfundig, rart, hverdagslig og morsomt. Uten at det går på bekostning av dybden. Som et klassisk teaterstykke åpner det med en eksposisjon der vi blir kjent med sted, personer og forhold. Vårgresset blir stående som en metafor for det lyse, for framtid, håp. Så er det nesa: "skjev og gresk". Ikke "gresk, men skjev". Ett av flere eksempler på at Jådd Emm Hå lar diktet slentre langs lite opptråkka stier.

Så overtar jeg-personen med sin monolog om skoene med sitt blanke lær.  For de kan speile. De kan speile alt: Jeg-personen selv, og verden utenfor. Samtidig har de sin egen tyngde, sin egenverdi. Tingene trekkes ned på bakken, bokstavelig talt.

Diktet slutter med at det blir oppretta en link mellom skoene og bokserien Gyldendals klassikere: James Joyce, Thomas Mann, Joseph Conrad, Franz Kafka, Ernest Hemingway. En virkelighet med tyngde, eleganse, mangfold.

Dette er et anti-metafysisk dikt. Det har med seg både det sansbare og drømmen. Og vokter seg vel for de helt store ordene: "Dette er ikke sensuelt". En erklæring. Likevel er skoene felles: "Disse er våre sko". Og de speiler.

Gratulerer med et muntert erkjennelsesdikt!

For juryen,
Kristian Rishøi
I juryen sitter også Niels Schia og Maria Børja

Skriv dine dikt i Skolekammeret