Lucinda ser svart

Americana-artisten synger om selvmord, krig og mishandling.

AMERICANA-PROFIL:  Lucinda Williams under The Americana Music Awards i Nashville i fjor høst. Foto: Josh Anderson/AP/Scanpix
AMERICANA-PROFIL: Lucinda Williams under The Americana Music Awards i Nashville i fjor høst. Foto: Josh Anderson/AP/ScanpixVis mer

ALBUM: Lucinda Williams har helt siden andreplata «Happy Woman Blues» i 1980 vært en kritikerfavoritt, med «Car Wheels on a Gravel Road» (1998) som karrierehøydepunktet.

Hun har også skrevet noen fantastiske sanger som også er spilt inn av andre, som «Sweet Old World» (som Emmylou Harris gjorde på «Wrecking Ball») og «Passionate Kisses» (countryhit med Mary Chapin Carpenter).  

«True Blood»-sang Williams kan kalles et mannlig motstykke til Steve Earle eller John Hiatt. Hun har hentet tre Grammy-priser for sine album, og var i fjor nominert for avslutningslåten på «Blessed» — «Kiss Like Your Kiss» fra tv-serien «True Blood».  

Som Hiatt har hun det som må kalles en karakteristisk stemme ­— en skjør, rusten og gjennomtrengende røst som først og fremst kler sangene godt, og som er mer «styggvakker» enn vakker. Dette er på mange måter også blitt et varemerke som hun er tro mot også på sitt første album på snaut tre år. Hun har alltid vært en uredd artist.

Don Was-produksjon Williams har hentet inn superprodusent Don Was i tillegg til Tom Overby og Eric Liljestrand, uten at det forkludrer hennes musikalske DNA —  en miks av country, blues og rock. Tekstene er som vanlig relativt mørke, i «Seeing Black» stiller hun for eksempel betimelige spørsmål rundt og etter et selvmord. «Soldier's Song» handler om en familie som er skilt av krigen og bluesinspirerte «Born To Be Loved» er et håndslag til de som ikke får den trygghet eller oppmerksomhet de har rett til å kreve. Alle er vi født til å bli elsket.

Men her er også lysere øyeblikk om kjærligheten («Sweet Love») og selve nøkkelsporet — vel seks minutter lange «Awakening». Og  ­— det er virkelig ikke så altfor mange som synger mer sårt enn Lucinda Williams.

Gode gjester Best er Williams i den og de andre roligere sangene. Der er stemmen på sitt skjøreste, og du føler at hun legger hele seg i potten, mens de mer rocka låtene ikke fester seg like godt. Gitararbeidet, mykt eller rått, kommer blant annet fra to av fire gitarister, gjestene Elvis Costello og Greg Liesz. 

Lucinda ser svart