Luftig comeback

Endelig - den ordentlige oppfølgeren til «Moon Safari».

CD: Da den franske housebølgen skylte over Europa på midten av nittitallet, var Airs «Moon Safari» (1998) den selvskrevne søndagsplata. I etterkant av suksessen anstrengte derimot Jean-Benoît Dunckel og Nicolas Godin seg for å ikke lage en typisk oppfølgerplate. I stedet skapte de filmmusikken til Sofia Coppolas «The Virgin Suicides», ga ut det litt hardere albumet «10000 Hz Legend», og produserte musikk til litteraturprosjektet «City Reading».

Så et ordentlig oppfølgeralbum til «Moon Safari» har egentlig ikke kommet før nå.

«Talkie Walkie» er produsert av den genierklærte Radiohead-makkeren Nigel Godrich.

Godrich smetter smertefritt inn i Airs retrounivers, der det elektriske sekstitallet kom for å bli, og alle jenter har langt hår som vaier i vinden. Slik blir også den oppløftende låten «Cherry Blossom Girl» en slags tverrfløytehyllest til alle som ser ut som jentene i «The Virgin Suicides».

«Talkie Walkie» er rett og slett elektronisk idyll. Og som kongene av kulturkitsch, har de oppkalt albumets mest atmosfæriske instrumentallåt etter regissøren Mike Mills. Dessuten har de beholdt verdensromstematikken fra de foregående albumene: «Surfing on a Rocket» er nemlig «Talkie Walkie»s «Sexy Boy».

Og jeg er helt enig med dem: man trenger så absolutt bølgeskvulp for å avslutte et bra album på en skikkelig måte.