Luftslottet Buli

Den frittalende finanscowboyen Arild Buli sparer ikke på kruttet når han varmer opp til Quart-festivalen 2009. Buli har uten blygsel hevdet at Quart 2009 har en målsetting om å trekke 90.000 besøkende til Bendiksbukta og Odderøya Amfi. Resepten er 50 millioner i potten, og, som han sier, artister som setter David Bowie i skammekroken fra første til siste festivaldag. En svimlende sum som til sammenlikning er mer enn det dobbelte av budsjettene både Hove og Quart har operert med de siste åra.

Selv om det per dags dato ikke foreligger en eneste bekreftet artist, lokker Buli med ekstra dyre Gullpass som skal gi adgang til en eksklusiv scene i Salamanderparken. I forrige uke ble det kjent at Quart har sikret seg den tidligere The Doors-manageren Bill Siddons til å overse bookingskuta. En merittert bransjekrøsus med mange store navn i porteføljen, men uten de åpenbare bragdene å vise til de siste åra. Det er en god start å ha et såpass tungt navn som gallionsfigur, tiden vil vise om nettet til den gamle edderkoppen er klebrig nok til å suge til seg de tunge aktørene i markedet.

All den tid penger er en maktfaktor i de fleste bransjer, er ikke frisk kapital enerådende. I disse dager, hvor konserter og turneer er den viktigste inntektskilden for artister, handler det også om nøye planlagt strategi og ikke bare raske penger i labben. Ser man på de siste åras turnémønster for et band som Metallica, viser det at gruppen er nøye med å ikke tråkke i egne fotspor. Noe som kunne tale til Buli og Quarts fordel, men neste års Metallica-konsert er allerede lagt til Oslo Spektrum og formatet på turneen forhindrer dem i å spille utendørsscener. Skillet mellom de virkelig store publikumsdragerne og mellomsjiktet har eskalert vanvittig de siste åra. De fleste sverger til egne stadionkonserter som er langt mer lukrative. Buli har selv hintet om navn som Madonna og AC/DC. Begge ville utvilsomt gjort nytten i Kristiansand, noe interessen for AC/DC’s siste plate og Februar-konserten i Oslos nye storstue Telenor Arena på Fornebu er et godt eksempel på. Tar man en kikk i historiebøkene, vil man derimot se at AC/DC knapt nok har spilt festivaler i sin voksne karriere. I de få tilfellene det er snakk, handler det stort sett om festivalpakker som er skreddersydd etter bandets ønske. Mye av grunnen til dette er at det rett og slett ikke er produksjonsteknisk mulig å avvikle et såpass komplekst show i en festivalsetting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det samme gjelder de fleste andre band i samme liga. Rolling Stones, U2, Madonna, Bon Jovi, Bruce Springsteen opptrer ikke lenger i slike rammer. Metallica og Iron Maiden hører til i samme gruppe selv om det forekommer unntak, helst på sjangerfestivaler eller store dragere som trekker opp mot 80.000 publikummere. I divisjonen under finner vi artister som Foo Fighters, Muse, Tool, Justin Timberlake, Eminem, Rage Against the Machine og Jay Z. Flere av disse har spilt på Quart eller andre nærliggende festivaler i seinere tid, og da er det et stykke igjen til å tilnærmet doble rekordbesøket på 57.000 fra Bowie-året 2002 med en billettpris som mangler sidestykke i norsk festivalhistorie.

Per i dag har vi bare disse berømmelige 50 millionene som Buli hevder å ha for hånden. Så langt er millionene stort sett omsatt i funklende prospekter, en glorete webside og en gammel bransje-ringrev med en litt udefinert arbeidsoppgave. La oss være ærlige med oss selv; det skal et djevelsk bra program til for å flytte den grunnstøtte Quartskuta ut i medvind. Og her er det dessverre ikke bare å rasle med pengesekken for å få redningssentralen på bane. Ta også med i beregningen at etter de siste åras tumulter, vil nok de fleste be om pengene på forskudd.