Lukas Kasha

Frisk debut i rosa og svart.

CD: Lukas Kasha gir mye på kort tid på sitt debutalbum. De besitter noe av den samme heseblesende, flamboyante friskheten som preget Surferosas inntreden i norsk popoffentlighet. Rocken deres bruser med 80-tallsfjær og paljetter like gjerne som å tøffe seg med skinnjakke og jeans. Bandet har også en pompøs a-ha-leflende artpop-side og en dronende krautvibb gående iblant, tidsriktig begge deler forsåvidt. Lukas Kasha kombinere alt dette innenfor et godt fundamentert låtreisverk, de har løftene i refrengene, et tiltalende rush i soundet sitt og en yppig framtoning forøvrig. Baksiden av denne allstedsnærværelsen er at Lukas Kasha framstår som litt umodne og uferdige. De kan med fordel jobbe med å utkrystallisere en enda tydeligere retning for musikken sin, eventuelt sy sine mange gode, men litt sprikende sider sammen på en mer sømløs måte. Uansett er dette en god debut.