Lukk Vinduet!

VINDUET HAR siden 1947 vært det ledende litterære tidsskriftet i Norge. Det er neppe mange som mener tidsskriftet er ledende i dag.

JEG ER SKUFFET over meg selv, for da jeg sammen med Trond Haugen og Janike K. Larsen overtok Vinduet i 2001, hadde jeg en agenda, en plan - jeg var fullt overbevist om at Vinduet kunne reformeres, og at man ville finne Vinduet i hyllen på Narvesen for en femtilapp hver sjette uke. Med Wassmo på forsiden, det strøkne kapitelet fra Beatles, reportasjer fra utlandet, faste sider om barne- og ungdomslitteratur, om unge norske forfattere av Solstad og tjue faste anmeldelser på innsiden. Jeg ville ha farger, reportasjer, profesjonelle reportere, dyktige formidlere. Litteratur skulle bli gøy igjen.

Vinduet skulle være en morsom, velredigert autoritet som var i takt med det som skjedde og som ville favne de som leste én bok i året og de som leste hundre.

Vinduet endte opp som en dinosaur hvor kompromisser mellom redaktører og forlag gjorde tidsskriftet til noe annet enn det jeg kunne stå for.

RAMMEBETINGELSENE blir Vinduets sikre død. Antall utgivelser skrumper inn og litteraturens tempo skrus opp. Kan man utgi et tidsskrift tre ganger i året og tro at man skal kunne orientere om hva som skjer i litteraturen og samtidig kunne gi et grundig og mer omfattende bilde enn det andre medier gir? Nei, hvert fall ikke når stillingen omfatter bare en kontordag i uken. Det smerter meg å se at prisen for litteraturtidsskrifter nærmer seg hundrelappen, mens bøker er på vei under den. Gyldendal har «påkostet» seg Vinduet uten å se at noen endringer kunne ha skapt profitt. Forlaget har ikke taklet tidsskriftdrift særlig bra: Markedsføringen har manglet (de har til og med glemt å presentere det i katalogen sin), ingen med tidskriftsbakgrunn har vært involvert og man lar konkurrenten Aschehoug stå for distribusjonen! Gyldendal er et bokforlag, og Vinduet har blitt «bok» - antologier har som kjent sjeldent fungert her til lands.

Travle journalister som Bendik Wold og Tom Egil Hverven klager over at Vinduet ikke letter jobben deres som kulturjournalister. At Vinduet skulle være deres sufflør var vel aldri meningen. Vinduet har foret andre medier med stoff. Vinduet har vært med å føde debatter, mens de mediene som er mer aggressive, og utkommer oftere, har overtatt puberteten og ungdomsårene. GoApe skulle binde sammen nett- og papirutgaven, prosjektet falt ikke i smak hos denne samme Hverven, og det mener jeg var positivt. Nettsidene var da oppe i 10 000 besøkende i måneden, og har ligget rundt det samme tallet siden. Dvs. femten ganger så mange lesere som papirutgaven, og det på grunn av et skjønnlitterært bidrag. Med den nye redaksjonen har antall abonnenter på papir og antall nettbrukere økt, men storebrorrollen til nettet markerer behovet for hyppigere papirutgivelser.

SAMTALEN OM litteraturen er overlatt til blader som Kvinner og Klær, Det nye og Mann. De har reportasjer med forfattere, men hva Selma Lønning Aarø gjør i sengen bryr meg ikke, og Mads Larsens sjekketriks hører mer hjemme i en russeavis. Skribentene vet ikke nok om bøkene, forfatterne eller litteraturreferansene til å gjøre det interessant. Vinduets andre nummer i 2003, er rett rundt hjørnet. Her finnes det blant annet en skarp anmeldelse av Wonderboy, skrevet av Jan Chr. Næss. Artikkelen kunne ha vært den første anmeldelsen av boken i år, og var ment til nettet, men papirutgaven overtok den for å kunne være mer aktuell. Det tok altså nesten tre måneder før anmeldelsen kom på trykk, og nå er det lovlig sent å blande seg inn i debatten.

Vinduet skaper ikke nye stemmer, de skaper seg selv i avisene. Ari Behn ble født i en kunnskapsløs sommerdebatt. Aslak Nore hoppet frem i sommer, ubelest og uten å vilje til å fordype seg i litteraturen. Dette er karnevalet, kjøttfesten hvor sak brukes pro markeringsbehov.

Jeg klager ikke på avisene. Dagbladet selger et produkt som neste dag brukes til å pakke inn fisk, at de kommer unna med manglende referanser... Tja... Men det er dumt, ikke for dem, men for litteraturen. Nore blir kroneksemplet når han trekker sin kritikk av Lars Ramslie på grunnlag av han leste Ramslies litteratur i etterkant av at han skrev kronikken. Tabloid trenger vel ikke å være synonymt med kunnskapsløs? Nore-1000 - gjør debatten enklere. Derfor kan jeg ikke ta Nore seriøst når han videre sier «Mange norske forfattere er fratatt sin maskulinitet og sitter og drømmer om å være i striden». Altså: «Mange» er mer enn tre. Jeg vet ikke om én forfatter som passer inn i hypotesen. En påstand uten eksempler er null verdt, og det er synd, for hvis Nore hadde evnet mer når han først fikk sjansen så kunne det ha gavnet debatten. Likevel, jeg har sansen for sjøltilliten hans, og et nytt kulturtidsskrift ville sikkert sende ham konfekt til jul, men da må argumentasjonens hånd ikke være null verdt og rundt en laks neste morgen.

VINDUET HAR kunnskapsfulle artikler, men kan ikke tilby skribenter nok støy til å skape egne debatter, og med lav utgivelseshyppighet og opplagstall blir det nokså utopisk. PapirVinduet pakker ikke inn fisk, men samler støv i bibliotekene, det er ikke bra det heller. Tidsskriftets Arabia-nummer ble skamrost i både norske og utenlandske aviser. Nettsidene oppdateres annenhver uke og er den største samlingen av artikler, skjønnlitteratur og anmeldelser som finnes blant nordiske tidsskrifter. Vinduet har skapt gode temanummer som Vagant bare kan drømme om. Knut Olav Åmås ville ha gitt bort dressen sin for Vinduets nettsider, Morgenbladet skulle gjerne ha hatt den samme lekenheten. Men som hovedformidler av litteratur er Vinduet dessverre et misfoster. Gyldendal bør legge det ned og heller satse på et magasin som kan fylle vakuumet debatten, bøkene og litteraturkritikken befinner seg i. Jeg vil innom Narvesen en søndag, sette meg på kafé, bla gjennom et sekstisiders smakfullt litteraturmagasin og finne innbydende og interessante artikler som gir meg lyst til å lese flere bøker. Det er vel det samme som hele bokbransjen ønsker seg det, er det ikke?

SKRALT: Gyldendal har ikke satset nok på Vinduet, skriver Steffen R. M. Sørum.