Lukket åpenhet?

NASJONALMUSEET: Det er i ulike sammenhenger gitt mer eller mindre presise fremstillinger av Nasjonalmuseets tilblivelseshistorie. Gudleiv Forrs artikkel «Lukket åpenhet» i Dagbladet 22. oktober har behov for et korrektiv.

Han omtaler de organisasjonsmessige endringer «som ble gjennomført da byråkratene i Kulturdepartementet, uten noen faglig tilslutning, og mest etter ideer fra Margaret Thatchers Storbritannia, og i strid med institusjonenes eget syn, fant på at det var så viktig å slå sammen kulturinstitusjoner og helst omgjøre dem til offentlige eide stiftelser.»

Forslaget om sammenslåing av institusjoner til et felles museum ble fremmet i Abm-meldingen, St.meld. nr. 22 (1999-2000) i desember 1999. Forut for dette hadde departementet drøftet prinsippene og grunnlaget for en nyorganisering av de aktuelle kunstinstitusjonene med både direktør og styreleder for hver enkelt av disse. Denne prosessen kulminerte i et felles møte med styrelederne og direktørene ledet av daværende kulturminister Åslaug Haga 25. november 1999. I dette møtet gav departementet en detaljert presentasjon av det forslaget som senere ble lagt fram i ovennevnte stortingsmelding. Det ble i møtet uttrykt bred tilslutning fra museene til planen om å etablere et samlet nasjonalt kunstmuseum.

Etter at Stortinget hadde sluttet seg til museumsplanen ved behandlingen av abm-meldingen 1. desember 2000, var det nær kontakt mellom departementet og museene om gjennomføringen av interimsfasen. Blant annet ble det avholdt møte 16. august 2001 med samtlige direktører og styreledere, der departementet gav en oppdatert presentasjon av planene og mottok konstruktive tilbakemeldinger fra alle hold.

Det er således ikke riktig at sammenslåingen av institusjonene skjedde i strid med institusjonenes eget syn.