Lukket bok - åpenbar tendens

ERIK KROGSTAD har lest min kronikk «Georg Brandes - ånden som går», og går 20. juni i forsvar for den ene av bøkene jeg nevner der, Jette A. Kaarsbøls «Den lukkede bok». Han skriver at han finner premissene og virkelighetsbeskrivelsen min interessante, selv om vurderingene mine «mangler bakkekontakt og leder til fullstendig uholdbare konklusjoner». Ja, det er faktisk så ille at «en misforstått, anakronistisk heltedyrkelse har skygget for en fornuftig lesning av romanen», konkluderer han. Krogstad har selv oversatt «Den lukkede bok» til norsk, og gjort en habil innsats når det gjelder å ikle boka norsk språkdrakt. Men oversetteren overser romanens undertekst. Nemlig at den er ett av flere symptomer på at det i Danmark nå foregår det som rett og slett kalles en kulturkamp. Der kulturelt konservative og politisk reaksjonære krefter atter en gang ser sin sjanse til å slå ned kulturradikalismen i all dens vesen. Det er derfor jeg i kronikken karakteriserer blant annet «Den lukkede bok» på følgende måte: «Som et litterært fenomen er det i beste fall interessant. Som et kulturpolitisk signal er det i verste fall alarmerende.»Skal man snakke om den nordiske kulturradikalismen, kommer man ikke utenom å snakke om Georg Brandes. Derfor er det interessant når han nå igjen opererer som en litterær skikkelse i danske romaner. Oversetter Krogstad finner at Kaarsbøls Brandesportrett «er båret oppe av en dyp fascinasjon for mannen og en like dyp respekt for samfunnsmennesket Georg Brandes». Selv har jeg vanskelig for å finne noen som helst dybde i Kaarsbøls bok, og i hvert fall ikke i personskildringene. Tvert imot registrerer jeg til min avsmak at den faller pent inn i den lange, danske tradisjonen for Brandeshets. En tradisjon som karakteriseres av like deler reaksjon og antisemittisme.