INTET ALTERNATIV:   For Spesialenheten for politisaker var det ikke noe annet alternativ enn å ta mistanken på alvor og innlede etterforskning, enten for å avkrefte eller bekrefte mistanken.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
INTET ALTERNATIV: For Spesialenheten for politisaker var det ikke noe annet alternativ enn å ta mistanken på alvor og innlede etterforskning, enten for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB ScanpixVis mer

Lukket rett - en krevende avveining

Det som ville ha vært et nederlag, var om vi unnlot å ta opplysningene om mulig korrupsjon på alvor .

Meninger

Dagbladets John Olav Egeland overser noen viktige momenter når han kritiserer lukkede dører i fengslingsmøtene med den korrupsjonssiktede politimannen. Innsyn i påtalemyndighetens arbeid er viktig for tillit og kontroll, og som Egeland påpeker, har pressen en viktig kontrollerende funksjon overfor institusjoner som er satt til å utøve makt. Vi er enige i at dette ikke er mindre viktig når det er politiet eller polititjenestepersoner som er under etterforskning.

Spesialenheten for politisaker har begjært lukkede dører i fire fengslingsmøter av to hensyn. Det ene er faren for at bevis forspilles. Det andre hensynet, som står i en helt spesiell stilling i denne saken, er behovet for å verne om strengt fortrolig informasjon om politiets metoder og opplysninger som kan sette liv og helse i fare. Siktede har arbeidet med noen av de mest sensitive av politiets oppgaver, og dette er en sentral del av hans forsvar.

Retten skal ha svært gode grunner til å avvike fra offentlighet og åpne rettsmøter. I denne fasen av saken er vår vurdering at hensynet til liv og helse og muligheten til å belyse alle sider ved saken må veie tyngst.

I ytterste konsekvens er det to alternativer til lukkede dører. Det ene er å si at offentlighet er viktigere enn hensynet til liv og helse. Det andre er å holde sentral informasjon borte fra etterforskningen, med fare for at saken ikke blir tilstrekkelig belyst. Dette er ikke gode alternativer.

Egeland fremstiller henleggelser og frifinnelser som prestisjenederlag, og antyder at det ligger en fare for justismord i dette. Det er grunn til å minne om sakens utgangspunkt. I politiets etterforskning av en narkotikasak ble det rettet mistanke mot en polititjenestemann. For Spesialenheten for politisaker var det ikke noe annet alternativ enn å ta mistanken på alvor og innlede etterforskning, enten for å avkrefte eller bekrefte mistanken.

Ingen av de to mulige utfallene vil være et prestisjenederlag. Det som ville ha vært et nederlag, var om vi unnlot å ta opplysningene om mulig korrupsjon på alvor og ikke evnet og gjennomføre en adekvat og nødvendig etterforsking.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook