TRENGTE RO:  Her er Yngve Knausgård (bror), Linda Boström Knausgård (kone) og Sissel Hatløy (mor) i Jølster i fjor. I boka går det fram at bror og mor har hjulpet Knausgård mye da kona Linda var syk og Knausgård trengte ro for å skrive.

Foto: Håkon Eikesdal
TRENGTE RO: Her er Yngve Knausgård (bror), Linda Boström Knausgård (kone) og Sissel Hatløy (mor) i Jølster i fjor. I boka går det fram at bror og mor har hjulpet Knausgård mye da kona Linda var syk og Knausgård trengte ro for å skrive. Foto: Håkon EikesdalVis mer

- Lukket seg inne for å skrive

Knausgård måtte ha ro fra barna for å fullføre bokprosjektet. Konas depresjon forsinket det hele.

(Dagbladet): Karl Ove Knausgård har klippet håret kort, men furene er like - om ikke mer - markante i ansiktet.

I dag slippes den sjette og siste boka i hans kontroversielle og massivt omtalte prosjektet «Min kamp». Serien av i alt seks bøker, består av svimlende 3622 sider og er blitt utgitt fra 2009 til 2011 av Oktober forlag.

Den siste i serien er blitt utsatt i et og et halvt år, og er den mest omfattende med hele 1120 sider.

Skrev om natta I boka skriver han at kona Linda Boström Knausgårds sykdom utsatte boka, da hun ble svært syk bare tre uker før han skulle levere manuset i fjor.

Svært detaljert skriver han om konas depresjoner, selvmordstanker og sykehusinnleggelse.

Rett etter jul kastet han hele manuset, før han begynte på nytt.

I boka skriver den kontroversielle forfatteren at han sto opp mellom 03 og 04 om natta for å skrive. Han måtte også gi opp sommerferien med familien til Korsika, som var planlagt fra året år, for å få boka klar.

- Lukket Knausgård skriver i boka at han lukket landskapet ute ved å trekke for vinduet, slik at ingenting skulle forstyrre ham i skrivingen.

Mens han sitter og skriver, føler han også en lengsel:

«Men i mitt indre, her jeg sitter om våren i et rom i Glemmingebro utenfor Ystad, med solen flommende ned over det spirende landskapet, som jeg har lukket ute med et teppe for å være i fred med arbeidet, ikke uten å bli distrahert av ungene, som løper inn og ut av huset med den samme iver og glede og selvutfoldelsesdrift som jeg husker fra min egen barndom, mens min mor er ute og luker i bedene, Linda er i butikken for å handle inn til påskemiddagen, hennes bror står og spikrer på det halvtaket over uteplassen som raste ned under tyngden av snø i vinter, og hennes mor jobber ved siden av med å reise opp en enorm busk som også falt sammen i vinter, så kan jeg kjenne en lengsel etter noe annet, og den lengselen, antar jeg, må også andre kjenne, for så forskjellige er ikke menneskene i den samme kulturen at en følelse bare kan finnes i én? /.../ Eller, mer en lengsel er det kanskje en mangel. En følelse av at det er noe som ikke er her. Midt inne i livet og det levende, /.../, er det det noe som mangler», skriver Knausgård, uten å komme nærmere inn på hva det er.

- Ordentlig far Knausgård skriver hyppig om sin kone Linda og deres tre barn Vanja, Heidi og John. Han beskriver en tur til Vestlandet i fjor, hvor Knausgård skriver at han er lykkelig.

Han beskriver også en uvanlig følelse overfor datteren Vanja under en fisketur med flere familiemedlemmer.

«Sånn, pappa? sa hun, ja, det er fint, sa jeg, det napper! sa hun, du tuller, sa jeg, er det sant? Et par minutter senere lå en fin torsk og spreller i tangen under oss. På første kast! sa jeg til henne, som lyste av stolthet. Og flere napp ble det ikke. Oppe ved huset tok Linda et bilde av henne med fisken i hendene. Jeg følte meg for en gangs skyld som en ordentlig far», skriver Knausgård i boka. 

Dagbladet har vært i kontakt med forlagssjef i Oktober, Geir Berdahl, som forteller at Knausgård ikke ønsker å kommentere boka.

• Les Dagbladets anmeldelse av «Min kamp. Sjette bok» her.

SISTE BIND: Karl Ove Knausgård har nå fullført seksbindsprosjektet. Foto: Anders Hansson/Forlaget Oktober
SISTE BIND: Karl Ove Knausgård har nå fullført seksbindsprosjektet. Foto: Anders Hansson/Forlaget Oktober Vis mer