Lukket selskap

På Bylarm blir ofte store bransjeavgjørelser tatt på små hotellrom. Sigrid Hvidsten kommenterer.

Alt om Bylarm

TRONDHEIM (Dagbladet): -  Ooh, jeg liker denne akkvevittaen , smatter Alec Bemis fra LA Weekly. Han strekker ut armen, skjenker seg et nytt glass, men passer på å ikke klirre for mye.

På den andre siden av rom 303 på Britannia Hotell i Trondheim er musiker Erlend Ropstad i ferd med å fullføre en låt om Winona Ryder.

-  Men ikke geitosten. Den smaker som marsipan, innvender en smårufsete skotte.

MUSIKKBRANSJETREFFET Bylarm fylte ti år i år, og publikumsmessig var det det største arrangementet noensinne. Lørdag kveld var konsertbunkeren Dora så full at det var vanskelig å få med seg et eneste band. I verkstedhallen, der Bylarm-vinner Susanne Sundfør satt ved pianoet og sang, raget kulturministerens hode over bermen. Utenfor var det tilløp til scener («Men jeg måå inn, vet du ikke hvem jeg er?»). Fullstendig kaos, men ikke nødvendigvis der det virkelig var action.

-  Du kan holde en konsert med bare to mennesker, så lenge det er de riktige menneskene, forklarer Torfinn Nergaard Andersen, sjefen for plateselskapet Rec90. På Bylarm handler det ikke bare om å fylle VG-teltet, det er like viktig å skaffe seg kontakter blant de over 200 internasjonale delegatene som er invitert med på festen. Det skjer gjennom såkalt speed-meeting og arrangementer som Ropstads hotellromkonsert. Hovedpoenget er å skille seg ut.

Det er noe norsk musikkeksport ikke akkurat har utmerket seg med de siste åra. Lørdag presenterte festivalledelsen, i samarbeid med Agderforskning, en rapport der det blir hevdet at vi bare eksporterer for 162 millioner i året. Det er ikke stort. Den norske musikkbransjen, som slett ikke har til vane å enes om noe som helst, innrømmer at noe må gjøres. Rec90 sin taktikk innebærer lefse og akevitt.

Og det ser ut til at det funker. Dama fra iTunes er innom for å få med seg en låt, sjefen for PolyGrams a&r-divisjon ser interessert ut og en gjeng journalister fra Pitchfork, Popmatters og Village Voice henger i et hjørne. Alec, som driver et lite plateselskap i tillegg til å jobbe for LA Weekly, forklarer hvordan det fungerer:

HOTELLKONSERT: Erlend Ropstad slapp ep-en «The Magnetic Tapes» i fjor. Lørdag holdt han hotellromkonsert for internasjonale delegater på Bylarm. Foto: Anders Grønneberg
HOTELLKONSERT: Erlend Ropstad slapp ep-en «The Magnetic Tapes» i fjor. Lørdag holdt han hotellromkonsert for internasjonale delegater på Bylarm. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

-  Det er litt annerledes på små arrangementer som Bylarm enn på for eksempel South By Southwest i Austin, Texas. Det viktige er kanskje ikke at man signerer noe her og nå, men at man kommer i kontakt med hverandre. At man liker hverandre nok til å opprettholde et tillitsforhold som man kan bygge videre på, sier han.

KONSERTEN ER FERDIG. Tony Kiewel fra den legendariske indielabelen SubPop henger i den teppedraperte gangen. Det er første gang han har vært på en hotellromkonsert, og han likte det han hørte:

-  Jeg kom ikke hit for maten, for å si det sånn.