ØKONONI: Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 og "Luksusfellen på TV3. Foto: Stein J. Bjørge
ØKONONI: Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 og "Luksusfellen på TV3. Foto: Stein J. BjørgeVis mer

Luksusfellen oppfordrer til uansvarlig økonomi

Luksusfellens løsning er å la bankenes andre kunder ta de uansvarlige sine tap.

Meninger

Viser til artikkelen hvor Christian Vennerød er opprørt over beskyldninger fra psykologene Willy-Tore Mørch og John Petter Fagerhaug om at Norge ikke behøver programmet «Luksusfellen», og at det dessuten er drevet av profittmål etc. Det fremgår også at programmet misbruker deltagerene og at deltagelsen medfører mentale påkjenninger.

Her må vi komme med en samfunnsøkonomisk betraktning samt en personlig betraktning.

Det bør være en kjent sak for en utdannet økonom at når bankene lider tap så reduserer ikke de bankansatte sine egne lønninger — de baker sine tap inn i totalkostnadene — som igjen betales av de kundene som har orden på sin økonomi. Så når det i Luksusfellen «løser seg» ved at banken er villig til å avskrive tap, så er virkeligheten at deltageren i programmet får andre til å betale deler av sin gjeld.

Moralen i dette er i høyeste grad tvilsom. Og den signaleffekt som dette gir er om mulig enda verre. Gjennom media så skapes det et inntrykk av at om du «driter på draget økonomisk», så får du hjelp av Luksusfellen. Da er det liksom ikke så farlig.

Og dette sammen med at den yngre generasjon tydeligvis har den oppfatning at det er «in og tøft» å stå frem med sine problemer gjør den samfunnsmessige siden av saken til den rene katastrofen.

Som det kommer frem i kritikken (som Vennerød blir så rasende for) så godkjenner deltagerene at det hele blir sendt på TV uten at de aner den fulle konsekvens — og at aksepten dermed er ugyldig.

Det ligger i sakens natur at hele problemstillingen blir gjenstand for en ganske sterk eksponering i media. Og om det kan være anstrengende nok og komme seg gjennom selve programmet, så er det nok etterpå at den personlige reaksjonen kommer.

Ettersom deltagerene i programmet jo er voksne folk aldersmessig, så er det ikke til og unngå at tanken om at de har vist overfor hele det norske folk at de ikke er voksne — økonomisk sett. Sosialt sett vil presset da bli stort på psyken i de fleste tilfeller.

At Luksusfellen er «god butikk» er jeg enig i. At Norge ikke trenger slikt program støtter jeg. Deltagerene burde heller hatt annen hjelp. At det er mental risikosport er korrekt. At man kan få sosial angst er korrekt.

Så avslutningsmessig så mener en 59-årig vanlig mann som hverken er økonom eller psykolog — men derimot i besittelse av sunn fornuft på de fleste områder — at i denne saken så tar Vennerød feil og psykologene har rett.