Rapportene om ledernes nye eventyrlønninger og feite bonuser er blitt så tallrike at vi knapt reagerer. Det samme gjelder heftig aksjeprofitt, gyllen avkastning og det summende verkstedet med finansielle instrumenter som eierne omgir seg med. Også lederne i det offentlige har vist stor oppfinnsomhet på egeninteressens vegne, og skapt feite retrettstillinger og pensjoner smidd i jern. Dette sjiktet blinker ikke engang når egen berikelse går hånd i hånd med nedbemanninger, kostnadskutt og robotisering. Tvert imot er jo automatisering og nedsatte lønnskostnader forutsetningen for at de forblir godt betalte ledere.

Ta det siste, talende eksemplet. For bare noen dager siden kunne DN melde at store bonuser sørger for opptil 31 prosent lønnsoppgang for Statoil-ledelsen. Statoil-sjef Eldar Sætre fikk i fjor et lønnshopp på 31 prosent til 15 millioner kroner, ifølge selskapets årsrapport. I snitt fikk konsernledelsen et lønnspåslag på 26 prosent. Det skjedde samtidig som Statoil-sjef Sætre og andre ledere har framholdt at oljebransjen må vise måtehold og unngå den kostnadseksplosjonen som har fulgt tidligere oppturer.