E-post-saken har dokumentert hvordan oppdrettsnæringen tar i bruk alle midler for å påvirke politikken og hindre kritikk og innsyn. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
E-post-saken har dokumentert hvordan oppdrettsnæringen tar i bruk alle midler for å påvirke politikken og hindre kritikk og innsyn. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Lukten av råtten laks

Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.

Meninger

Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon.

Bak dette glansbildet tårner problemene seg opp: Sykdom, lus, rømning, forurensning, spredning av miljøgifter, et svakt offentlig kontrollregime, ødelagte fjorder og fiskefelter og næringsstyrt forskning. I fjor sank produksjonsvolumet og det ble tydeligere at det er naturen selv som bremser. De økonomiske og politiske målene har kommet i åpen konflikt med biologi og miljø. Vi kjenner stanken av råtten laks.

Da er det heller ikke så rart at politikken også blir forurenset. I en artikkelserie har Dagbladet avslørt hvordan lakselobbyen opererte i en skjult bakkanal til fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans statssekretær Roy Angelvik. Her drev kommunikasjonssjef Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) et meget aktivt påvirkningsarbeid gjennom private epost-adresser han trodde tilhørte statsråden.

Reppe har innrømmet at kontakten med hensikt ikke skulle være offisiell, og at han i sitt lobbyarbeid “bruker absolutt alle midler”. Statsråden og statssekretæren er langt mer utydelige i sine forklaringer, men Angelvik bekrefter at han mottok e-postene og at de ikke ble journalført slik loven sier.

Denne utydeligheten har ett formål: Problemet skal synke ned i glemsel og skygge. Det må ikke skje. E-post-saken har dokumentert hvordan oppdrettsnæringen tar i bruk alle midler for å påvirke politikken og hindre kritikk og innsyn.

Alt tyder på at det vi ser bare er toppen av isfjellet. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Fiskeriministeren har aldri lagt skjul på at han er næringens mann, og at hans form for næringsvennlighet også må prege forskningen.

Forskningens status er kjerneproblemet. Det er mangelen på kunnskap som har ført til at laksenæringen bokstavelig talt er syk. Gjennom økonomiske pressmidler, politisk påvirkning, juridiske knep og ren sjikane mot enkeltpersoner, er forskningen på området blir styrt i “næringsvennlig” retning. Metodene er grundig dokumentert i en artikkelserie i Morgenbladet.

Resultatet er manglende kunnskap om næringens viktigste problemer. Forskningens frihet er ikke en abstrakt verdi, men den eneste veien til en bærekraftig framtid for oppdrettsnæringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook