Lula bak lås og slå

Det triste visdomsordet gjelder fortsatt: «Brasil har ei stor framtid, og det vil landet alltid ha», skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Brasil er en utslått kjempe. Igjen, kan vi tilføye. Lørdag måtte tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva gå i fengsel for å sone en dom på 12 år, dømt for å ha mottatt ei leilighet ved stranda i Guarujá i delstaten São Paulo fra et privat selskap i bytte mot offentlige oppdrag. Han sier seg uskyldig, han har aldri overnattet der, sier han, og han har anket dommen.

Ingenting er bedre for Brasil enn å få rettsstaten til å virke, i et land hvor både den politiske og den økonomiske eliten har vist seg gjennområtne. Men denne dommen splitter samfunnet faretruende. Lula var president i åtte år, fra 2003 til 2011, han fikk titalls millioner ut av fattigdom og gjorde samtidig Brasil til kommende stormakt. For millioner av tilhengere er han en helgen og martyr. I oktober er det president-valg, Lula stiller igjen opp for Arbeidernes Parti (PT), og han leder overlegent på meningsmålingene. Men nå sitter han bak lås og slå.

Loven skal være lik for alle. Men ser vi på en større sammenheng, og over et tiårs utvikling, er det noe som skurrer når det gjelder lov og politikk. Da kan dette se ut som en knusende hevn fra den gjennomkorrupte politiske høyresida: Intet jaktbytte kan overgå skalpen til Lula.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et drøyt tiår tilbake i tid så Brasils framtid lysende ut. Forgjengeren til Lula, Fernando Enrique Cardoso, hadde klart å «temme» økonomien og stanse hyperinflasjonen. Lula bygde på et godt grunnlag. Brasil tok et steg ut i verden og fant sin «rette» plass, mens de fattigste hjemme fikk helse, utdanning og litt velstand. Nå drikker de øl i favelaene, som man sa, altså ikke bare heimebrygg. Brasil var det siste landet som ble rammet av den økonomiske krisa i USA og Europa i 2008 og det første til å komme ut av den, sa Lula, og Brasil betalte ned utenlandsgjelda. Som premie og anerkjennelse av framgangen, klarte Lula å få både verdensmesterskapet i fotball i 2014 og olympiske sommerlekene i 2016 til Brasil. Det var tid for å feire.

Men nei. Hans håndplukkede etterfølger, Dilma Rousseff, møtte en økonomisk nedtur og måtte treffe harde økonomiske sparetiltak, mens pengene fosset ut for å forberede VM og OL. I krisetider kom Brasils sanne ansikt til syne, med klasseskillene, korrupsjonen og de svake politiske institusjonene. Sosial uro begynte med protester mot økte priser på offentlig transport fra ungdom på venstresida i 2013. Bak opprøret lå de knuste håpene om et stadig bedre liv. Men så kastet middelklassen og høyresida seg på misnøyen mot Rousseff.

Samtidig pågikk påtalemaktas «Operasjon Bilvask» med avsløringer av den omfattende korrupsjonen rundt det statlige oljeselskapet Petrobras, som tildelte private selskaper overbetalte oppdrag mot å gi penger til politiske partier eller rett i lomma på politiske ledere. Den mest ihuga av korrupsjonsjegerne har vært dommer Sérgio Moro, som nå har fått Lula fengslet. Lula er opplagt den største politiske fisken i garnet, hvis han til slutt kjennes skyldig, men juridisk bare en småfisk.

I Kongressen fant opposisjonen et påskudd til å ta et oppgjør med PT etter 13 års styre. President Rousseff hadde pyntet på nasjonalregnskapet før hun ble gjenvalgt i 2014, et bokføringsknep som hennes forgjengere hadde brukt gjentatte ganger. I det som var et politisk kupp stilte de henne for riksrett og fradømte henne embetet i 2016. Men da var allerede presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, pådriveren for å avsette Rousseff, avsatt av Høyesterett. Han ble dømt til 15 års fengsel.

Visepresident Michel Temer rykket opp til president. Riksadvokaten ville tiltale Temer, men Høyesterett avviste til slutt dette. I et lydopptak ba Temer en milliardær om å fortsette å betale den fengslede Cunha «månedslønn» for å tie om farlige opplysninger. Med Temer som president har politikken mistet all troverdighet; han har ingen tillit hos mer enn 90 prosent av velgerne.

Ingen har anklaget Rousseff for korrupsjon. Derimot har 53,7 prosent av de 513 deputerte og 55,6 prosent av de 81 senatorene, som tiltalte og dømte henne, vært under etterforskning. Å fengsle Lula er siste fase av kuppet, uttalte Rousseff under et besøk i Madrid i uka som var. Dette er et syn som deles av deres tilhengere.

Å kalle dette en sammensvergelse savner grunnlag. Men et historisk sammenfall av økonomisk krise med knuste håp om videre framgang og avsløringene av et gjennområttent regime er sprengstoff med et utfall som kan synes blodig urettferdig og nøre mistanken om sammensvergelse.

Mange brasilianere skammer seg ikke lenger for å forsvare militær-diktaturet. Det gjelder Jair Bolsonaro fra ytre høyre som følger etter Lula på meningsmålingene. Han nekter å fordømme drapet på en menneskerettsforkjemper og politiker i Rio og er nå siktet for rasisme. Hvis Lula ikke kan delta i valget er det ingen som aner hva som kan skje.

«Når gikk alt til helvete med Brasil? I år 1500, da portugiserne kom hit», spør og svarer ironisk den journalistiske veteranen Clovis Rossi i A Folha de São Paulo.