Lula vakler

LATINAMERIKA-GURU

Vegard Bye føler seg tråkket på tærne og vil, på infantilt vis dytte meg ut av debatten om Lula. Mitt virkelighetsnære poeng er at Lula vakler. Kynisme er å ikke ville se dette. Vi ser en forvirret statsleder. En handlingslammet, kranglende regjering. Politisk schizofreni. Inkonsistente og inkonsekvente allianser i Kongressen. En avmektig Lula som mister kontakten med den beinharde virkeligheten han kommer fra. Og det er ikke lenger mye å se til «verdens største organiserte bevegelse» som Bye omtaler Lulas forvitrende maktbaser. Lulas tidligere likemenn kaster egg, mens makteliten ler hele veien til børsen. Det forundrer meg at dette ikke influerer på Byes «kritiske støtte».

Siden Bye ikke liker medisinske metaforer: Vi er enige om diagnosen for Brasil. Resepten Lula skrev ut i valgkampen, kunne hatt en kurerende effekt. At Bye ikke reagerer på at doktoren kryster resepten og driver kvakksalveri, er usunt. På glanset papir sprer Bye myten om en politisk messias. Så flott at mitt innlegg nå får ham til advare mot den samme myten.

Jeg opplevde euforien rundt president Collor i 1990. Følelsen av deja vu er sterk. Da ble rendyrket populisme avløst av korrupsjonsskandaler. Nå hestehandler venstrepopulisten Lula med mørkemenn som Sarney og Magalhaes i Senatet for å sjangle seg ut av sin korrupsjonsskandale.

Følgene er

at folks tillit til Lula stuper. 54 prosent støtter nå hans politikk, ikke 70 prosent, Bye. Dette er åpenbart en utvikling man må være på «kortvarig besøk» i Brasil for å få med seg.

At Bye ser troll på tropelys dag, og tror jeg vil bevæpne arbeiderklassen og legge kapitalismen død, er lattervekkende. Dem som på et eller annet tidspunkt har ment noe slikt, befinner seg politisk mye nærmere Bye enn meg.