Lundgren-saken en hekseprosess

DAGENS NÆRINGSLIV hadde lørdag 5. november en sju siders artikkel med tittel: «Faglig begjær. Granskes for fusk.» Artikkelen handler om professor Eva Lundgrens forskning, og hennes forskning relatert til den gransking hun nå utsettes for ved Uppsala Universitet. Artikkelen er meget tendensiøs, ja faktisk ganske ondskapsfull. I det hele tatt etterlater debatten rundt Eva Lundgrens forskning et inntrykk av sterke kontraster: Enten en rungende taushet, som fra det norske kjønnsforskningsmiljøet - eller - en rungende usaklighet, som fra avisene Dagens Næringsliv og Klassekampen. Med så store kontraster, kan Lundgren-debatten brukes som speil på den feministiske forskningens posisjon akkurat nå?

I ETTERKANT av Evin Rubars dokumentar «Könskriget» og i sammenheng med dannelsen av Feministisk Initiativ, har det oppstått en debatt i Sverige om professor Eva Lundgrens forskning. Bo Rothstein, professor i statsvitenskap, har i lang tid kritisert Lundgren for hennes forskning, i likhet med Anne-Marie Morhed, leder for det Nasjonale Sekretariat for Genusforskning i Sverige. De påstår at Lundgren tror på nisser og troll og har kalt hennes «forskning» - som konsekvent settes i hermetegn - for «det lundgrenske perspektivet». Forskningen betegnes som ideologi og ikke som vitenskap.

Dette har foruten en generell debatt om Lundgrens forskning også resultert i at Lundgren i dag «etterforskes» for uhederlighet i sin forskning. Det stilles spørsmål ved hennes empiriske forskning og kvaliteten av denne. En kommisjon nedsatt av rektor Bo Sundquist ved Uppsala Universitet, leverte den 15. november sin foreløpige innstilling. Lundgrens forskning over 30 år er under lupen. Ifølge et innlegg i Dagens Nyheter 13.11.05 mener Lundgren selv at granskerne som sitter i kommisjonen både er anklagere og dommere.

Det er betenkelig hvis Lundgrens fagområde eller vitenskapstradisjon, ikke utforskes ut i fra dennes forutsetninger. Har hun ingen rett til forsvar?

EVA LUNDGREN ER direkte og indirekte anklaget for å drive «fusk» ved innhenting/eventuelt manglende innhenting av empiriske data og tolkningen av disse. Man stiller med andre ord spørsmål om Eva Lundgren i innsamlingen av data har gjort det hun sier hun har gjort.

Man stiller også spørsmål om de analyser Lundgren har utviklet på bakgrunn av datamaterialet. Med andre ord stiller man spørsmål om det er tilstrekkelig data og samsvar mellom empiriske data og analyser. Problemstillingen reflekter en generell forskningsdebatt mellom blant annet empiriske forskere. Her finnes det uenigheter som ofte bunner i ulikt syn på vitenskaps- og kunnskapsteori. Med andre ord en debatt som utgjør en del av forskningsverdenens daglige konflikter og uenigheter. Disse uenigheter er ikke nok til å iverksette en slik inkvisasjonsprosess som nå er satt i gang.

I BOKA «Ekte Kvinne?» (2001) har Eva Lundgren gjort rede for de teoretiske posisjoner hun har utviklet og anvender i sin forskning. Lundgren benytter en hermeneutisk tilnærming, hvor det relasjonistiske er en sentral dimensjon. I kapittel 1 i «Ekte Kvinne?» gjør Lundgren rede for og problematiserer forholdet mellom teori, analyse og empiri ut i fra sitt ståsted. I dette kapittel problematiserer Lundgren nettopp hvor sentralt det er for den hermeneutiske forsker å problematisere forholdet mellom førforståelse og det empiriske materialet.

Videre vektlegger hun hvor sentralt det er at forskeren er grundig med å vise sammenhengen mellom det empiriske materialet, teoretiske perspektiver og de analyseredskaper som taes i bruk.

«Det er denne grundigheten som kvalifiserer for et eget forskerrom, og som skiller en vitenskapelig analyse fra den vanlige leserens eller fra informantens tolkning» («Ekte Kvinne?»).

Det er derfor et tankekors at Lundgren i dag stilles til veggs i forhold til disse forskningsspørsmålene. Hun skal taes, ikke for innholdet og resultatene av forskningen, men for kvaliteten.

VITENSKAPSFILOSOFENE Kuhn, Lakatos og Laudan har problematisert hvordan kampen i forskningsverden ikke bare handler om forskningen som sådan. Forskeren må også ha legitimitet i forskerverden. Hun må med andre ord bli trodd. Det er kampen om Eva Lundgrens legitimitet som forsker dette nå handler om. Ved å flytte oppmerksomheten vekk fra Lundgrens forskningsmessige fokus til metoder og forskningens kvalitet, stripper man henne for legitimitet. Og hvis Eva Lundgren er en juksemaker så trenger man jo heller ikke forholde seg til hennes forskning, ikke sant?

Eva Lundgren har i 30 år forsket på menns vold mot kvinner. Hennes forskning avdekker såpass graverende forhold at hvis denne forskningen blir legitimert, så må det få det konsekvenser. En konsekvens er at man rent konkret blir nødt til å forholde seg til den virkelighet/de virkeligheter som denne forskningen avdekker - forhold som mange av oss ikke aner noe om, og heller ikke har spesielt lyst til å vite noe om. Er det derfor så mange av oss blir så unnfallende i denne debatten?

DERSOM LUNDGREN får gjennomslag for sin forskning, må mange kjønnsforskere erkjenne at de har undervurdert kjønnsmaktdimensjonen i egen forskning. Dette innebærer jo indirekte at man dermed kan stille spørsmålstegn ved andres kjønnsforskning. Hvorfor har ikke vi avdekket det som Eva Lundgren har avdekket?

Dette reiser igjen kjønnsteoretiske diskusjoner som er sentrale innenfor kjønnsforskningsmiljøet både i Norge og i Sverige. Ulike kjønnsteoretiske posisjoner får handlingsmessige implikasjoner. Dette er en faglig debatt som står skarpt i Sverige. En feministisk teoretiker som Tiina Rosenberg har meldt seg ut av Feministisk Initiativ fordi det ble for tøft. Eva Lundgren-saken er i ferd med å bli en hekseprosess.

Men hva så med avisen Dagbladet? Er det mulig at avisen kan bidra til å løfte problemstillinger som Lundgren-debatten reiser, til et mer analytisk nivå? Dette for å forebygge fremtidige hatkampanjer, tårer og tenners gnissel når debattene kommer til Norge.

Vi trenger faglige debatter. Dette er derfor en klar utfordring til Dagbladet og andre medier om å få frem Eva Lundgrens forskning på en ryddig og skikkelig måte. På den måten kan en kanskje unngå fastlåste posisjoner og dermed få til den åpenhet for de ulike stemmene som finnes i dette landskapet.

OMSTRIDT: Eva Lundgren påsto på svensk fjernsyn i mai 2005 at flere hundre mennesker i Norge og Sverige har vært ofre for rituelle overgrep.