Lunken varme

Angie Stones neo- soulprosjekt har dessverre gått litt i stå.

CD: Angie Stone har alltid gitt begrepet singer/songwriter en ny og bredere betydning. Hun debuterte i rapptrioen The Sequence i 1979. Det første soloalbumet kom riktignok ikke før tjue år seinere, men i mellomtida livnærte hun seg blant annet som låtskriver for ekskjæresten D'Angelo og saksofonist for Lenny Kravitz.

Med sin optimistiske inderlighet var også solodebuten «Black Diamond» (1999) med på å definere neo soul-bevegelsen mot slutten av nittitallet.

Aldrende helter

«Stone Love» er Angies tredje soloalbum. Tro mot sjangeren tvinner hun sammen ny og gammel soul. Angie sampler gamle slagere og samarbeider med aldrende helter. Miami Soul-veteranenen Betty Wright tilfører for eksempel litt god gammeldags edge til retrosøte «That Kind of Love». sjekkelåten «Stay For A While» byr sørstatssoul-stjerneskuddet Anthony Hamilton opp til dans, og datteren Diamond Stone får sin albumdebut på idylliske «You're Gonna Get It».

Til og med Snoop Dogg dukker opp i en litt selvparodisk og usedvanlig hjertekjær utgave av seg selv på førstesporet «I Wanna Thank Ya». Gjennom hele albumet utstråler Angie Stone en varm moderlighet som snor seg rundt i lydbildet.

Stopper opp

Det er alt vel og bra. Etter hvert får man derimot inntrykk av at Angie Stone er litt forhekset av sitt eget speilbilde. Hun er så opptatt av glødende harmonier og bittersøte kjærlighetshistorier at albumprogresjonen fullstendig stopper opp.

Sjarmerende

Da hjelper det lite at hun på Missy Elliott-produserte «U-Haul» har en fantastisk tekstlinje. Kjærlighetsforholdet er i oppløsning, og det er «(..) tragic like when Michael left the Jacksons». Albumet er ikke på vei noe sted. «Stone Love» er som lørdagsunderholdningen på NRK; sjarmerende, hyggelig og familievennlig, men ikke så veldig spennende.