Lunkent pliktløp

Det er alltid trist når gamle helter blir dølle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Tre år er en evighet i populærkulturen. I 2001 var Destiny's Child det heiteste heite. Beyoncé Knowles' karakteristiske låtskriverkunst hadde revolusjonert r&b-trio-sjangeren og gruppa offentliggjorde sitt survivor -instinkt over hitlistene med samme myndighet som Hillary Clinton.

Men det er altså tre år siden. I mellomtida har det vært rykter om brudd og jentene har gitt ut hvert sitt soloalbum.

Beyoncé viste at hun står støtt på egne stilettstøvler med albumet «Dangerously in Love». Kelly Rowland ga ut Nelly-duetten «Dilemma» og selv om låta var like irriterende som stein i skoen, ble den en millionhit. Og Michelle Williams? Vel, gospelalbumet «Heart To Yours» floppet som en strandsandal.

Nå har oppstyret rundt Destiny's Child selvfølgelig ikke stilnet, men trioen er bare ikke like mye hot shit som de en gang var.

På «Destiny Fulfilled» gjør gruppa heller ingenting for å varme opp hypen.

Riktignok var de tidligere albumene noe ujevne, men når jentene slo til, var det med diamantglitrende låtmateriale og sprakende initiativ. «Destiny Fulfilled» består derimot av jevn, men lunken crooning. Ingen av låtene har samme hitpotensial som singelklassikere som «Say My Name» eller «Survivor».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer