MASKERTE NETTAKITVISTER: - Du trenger ikke lenger en atombombe for å føre krig, sier medlemmene av Anonymous. Foto: Lars Myhren Holand
MASKERTE NETTAKITVISTER: - Du trenger ikke lenger en atombombe for å føre krig, sier medlemmene av Anonymous. Foto: Lars Myhren HolandVis mer

Lurer du på hvem som angriper APs hjemmeside?

Møt Anonymous.

- Har du prata drit?

Det er 14. mars og en ny Anonymous-aksjon er i emning på bildeforumet 4chan. Mellom forespørsler etter obskure porrbilder og en endeløs tråd om katastrofen i Japan har en 41 sekunder lang mobilvideo fra en australsk skolegård dukket opp.

Ritchard, en aggressiv og senete 12-åring, går opp i ansiktet til en rimelig rund 15-åring, Casey, griper skjorta hans og slår ham hardt i ansiktet. Kompisen som filmer opptrinnet ler.

- Go Ritchard!

Så snur det, helt uventet. Casey griper Ritchard, løfter ham opp ned og slenger ham hodestups i betongen. Mobberen forsøker å reise seg. Beina vakler, han snubler bortover i ørska og støtter seg mot en vegg.

Smerten er ille, og verre skal det bli, for idet klippet slutter, våkner Anonymous. En 12 år gammel gutt har nettopp fått tusenvis av usynlige fiender over hele verden innstilt på å finne ham, ødelegge livet hans og deretter le av det.

På mandag ble Ritchards fiender bli Arbeiderpartiets fiender. Da stemte Stortinget for Datalagringsdirektivet, som innebærer at informasjon om hvem nordmenn kommuniserer med på mail og telefon, samt når og hvor kommunikasjonen fant sted, skal lagres i 12 måneder i kriminalitetsforebyggende henseende. Allerede rundt juletider i fjor truet tre norske Anonymous-medlemmer med å angripe Arbeiderparti-nettsidene om dette blir realisert.

Som en av dem sa til Dagbladet:

FREDELIGE: - Til tider er det ikke rettferdighetens ryttere du finner i Anonymous. For hver gode ting Anonymous gjør er det 100 onde ting de har gjort som du ikke får med deg, sier Inrepertus. Han og Demonon distanserer seg delvis fra den mer angrepsrettede delen av bevegelsen. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

- Du trenger ikke lenger en atombombe for å føre krig.

Hvem er disse maskefjesene som fra nettets skygger like gjerne kan gjøre livet surt for en 12-åring som for et politisk parti?

Anonymous startet på 4chan, fødestedet til farsotter som LOLcats og rickrolling. Brukerne her poster stort sett uten nick og tituleres dermed bare som «Anonymous». Det var i nettstedets nær lovløse underforum /b/ at bevegelsen tok form i 2003.

I starten dreide det seg bare om barnslige fjortispek, som raidene mot den virtuelle verdenen Habbo Hotel. /b/-gjengen lagde figurer med mørk hud og afro som de stilte opp foran et basseng og forklarte at det var «stengt på grunn av AIDS». Slik hindret de andre Habbo-brukerne tilgang. Da afro-figurene ble kastet ut, beskyldte de Habbo Hotel for rasisme. Stor moro.

Gradvis ble aksjonene mer målrettede. I 2008 gikk Anonymous til krig mot scientologikirken, og rundt nyttårstider i fjor tok Operation Payback ned serverne til VISA, Paypal og MasterCard gjennom et såkalt DDoS-angrep hvor tusenvis av maskiner fikk selskapenes servere til å knele -  straffen for å ha kutta pengestrømmen til Wikileaks.

Spør du hva Anonymous er i dag, får du tusen forskjellige svar. På nyhetene hører man mest om DDoS-angrepene, men aktivitetene spenner fra /b/-pek til å forfatte lange manifester om politikk og ytringsfrihet.

Er dette et nytt ungdomsopprør? Jo da, mange anons virker rimelig pubertale, men de fås også i pensjonsalder. Er de hackere? Noen av dem, ja, men fellesnevnerne er stort sett bare at de er mye på nett og iblant slutter seg til ad hoc-operasjoner som fanger interessen deres, løst koordinert via IRC, Skype og nettforumer.

- Vi har ingen ledere, ingen talspersoner. Hvis man har en god idé klapper alle sammen og sier «whoo! Dette er kjempekult, dette gjør vi!» Har du en dårlig idé sier folk «næh!», og så blir det bare ignorert. Det er en stor fiskestim som bare følger der de fleste vil, forklarer «white_rabbit», som var med på DDoS-angrepene ved nyttårstider.

UNGDOMSOPPRØR: Ungdomsskoleeleven CakeLie har tatt ned sidene til VISA. Han tror Anonymous er noe han vil vokse fra etter hvert. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

- DDoS gjør du så fort, sier hun og knipser med fingrene.

- Og så får du oppmerksomhet med en gang. Det gjør ikke mye skade, men det får oppmerksomhet fra media og resten av befolkningen. Skal du ha en demonstrasjon, må du søke mange forskjellige instanser, og det kan ta flere uker å få en godkjennelse. Det kan funke om du får med masse folk, men det går sakte. Altfor sakte.

Som alle andre i denne saken bedyrer white_rabbit at hun ikke er noen talsmann for Anonymous, hun snakker bare for seg selv. Hun er i midten av tjueåra, har vært online siden hun var 13 og beskriver seg selv som «verdens verste nerd». For henne handler Anonymous i stor grad om samfunnsaktivisme. Foruten DDoS-angrep har hun gjort alt fra å dele ut flygeblader til å delta i Operation Titstorm, en nettaksjon mot Australias sensur av porno med små pupper og kvinnelig ejakulasjon.

- Når jeg ser at det skjer urett, blir jeg veldig opprørt. Og da sitter jeg ikke på ræva.

Rundt Anonymous pågår en digital våpenopprustning i form av kunnskap. På /b/ og ymse wiki-sider kan hvem som helst lære seg alt fra amatørhacking av Facebook-kontoer til hvordan man skaffer seg sitt eget botnet, altså et nettverk av virusinfiserte slavemaskiner som kan brukes som en personlig hær i et DDoS-angrep.

Fra gutterommet i Østfold har ungdomsskoleeleven CakeLie vært med på å ta ned VISA og MasterCard ved hjelp av det brukervennlige programmet LOIC, hvor alt man trenger å gjøre er å skrive inn en IP-adresse man vil angripe. Resten går av seg selv.

- Jeg setter den bare klar til å skyte, så skyter'n. Da slår jeg av torrents og alt av programmer, fyrer rett på med all internettkapasiteten jeg har. Det er egentlig ikke hacking, det er bare maskina som sier hei og så svarer serveren tilbake. Så spør maskina «kan jeg kontakte serveren» og så sier serveren «ja», men så svarer ikke maskina tilbake. I stedet fortsetter du å sende meldinger til serveren, som blir full og så går av fordi den ikke kan holde seg så varm.

Ifølge politiinspektør Berit Børset i Kripos regnes deltakelse i DDoS-angrep som skadeverk og har en strafferamme på ett år. I grove tilfeller, seks år. Har man i tillegg benyttet seg av et botnet regnes det som datainnbrudd, noe som har en strafferamme på seks måneder, eller to år om det er forvoldt skade.

SNØBALL: white_rabbit tror DLD er en snøball som vil fortsette å rulle. —EU dytter på grensene våre. Det kom en lekkasje om Indect-prosjektet deres nå som innebærer mye sterkere overvåkning. De kan overvåke deg inne i ditt eget hus, de har satelitter som kan zoome inn på folk, mikrofoner og kameraer på strategiske plasser. Det er som en sci-fi-film, du tror ikke på det før du leser deg opp om det og tenker «Shit! Dette er fakta, det kommer!» Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

- Det har vært flere etterforskninger knyttet til DDoS-angrep med botnet. Man har kommet fram til hvem som står bak i noen saker, men de fleste sakene har blitt henlagt fordi man ikke har nådd fram til gjerningsmannen.

Ved å skjule IP-adressen sin blir de som står bak angrepene ofte vanskelige å spore. Men ikke umulige.

- I en etterforskning som går over en lengre periode har en flere muligheter til å undersøke kommunikasjon fra en person som forsøker å skjule seg. Ofte vil personen gjøre feil og ikke klare å opprettholde en god anonymitet over tid.

Når CakeLie angriper, maskerer han alltid IP-adressen sin. I andre land har folk nedi sekstenårsalderen blitt arrestert for slike angrep, men CakeLie virker ikke nevneverdig bekymret.

- Hva om du skulle fått politiet på døra?

- Om det hadde skjedd uten at jeg hadde visst det på forhånd, hadde jeg fått helt panikk. Da hadde jeg... håååh... ingen idé om hva jeg ville gjort da. Jeg ville nuka harddisken min, fjernet alt, fjernet logg, hva som helst.

På /b/ jobbes det hektisk. Brukerne har i løpet av noen timer funnet navn og adresse til både mobberen og skolen han går på. Mange skriver at de har blitt mobba selv, at Casey er helten deres nå. Andre skriver sinte e-poster og planlegger DDoS-angrep mot serverne til skolen, som har utvist Casey for voldsbruk, samtidig som de bedriver telefonterror mot «Rotta» (som Ritchard nå kalles).

De graver også opp alt de klarer å finne av sosiale medieprofiler og bruker Google Street View til å finne et bilde av Ritchards hus. «The little bitch is getting what was coming to him,» skriver en norsk bruker i en tråd, for seinere å følge opp med «RAPE HIM».

Anonymous-mobben er ustoppelig, lik et løpsk tog. Tempoet er rasende, den tekniske strukturen til /b/ er like utålmodig som sine brukere. Om en diskusjonstråd blir inaktiv en liten stund forsvinner den for alltid, men i situasjoner som dette dukker samtidig to nye opp.

En lignende aksjon oppsto på /b/ i fjor da Jessi Slaughter, en 11 år gammel YouTube-bruker, lastet opp noen videoer hvor hun var stor i kjeften. Den gangen endte det med gråt og politibeskyttelse. CakeLie deltok ikke, det var ikke hans type mål.

- Flere gikk langt over streken og sa personlige ting sånn at hun begynte å grine. Det er ikke gøy, altså.

Til tross for slike hendelser trives CakeLie med anonymitetskulturen på 4chan, hvor man også finner fora for å diskutere alt fra vitenskap til dataspill og japanske tegnefilmer.

- Jeg liker at du slipper å registrere deg for å poste. Det står ikke når du ble med eller sist var pålogga, du kan skrive hva du vil. Når folk får vite om 4chan, tror de det bare er syke folk som sitter der, men det er /b/ som har mest av det.

Nylig påpekte journalist Nate Anderson i ARS Technica en paradoksal utvikling: Selv om Anonymous får stadig flere rekrutter, har effektiviteten sunket. Før nyttår samlet Operation Payback så mange anons under en paraply at det å knekke store kredittkortfirmaer ble en lek.

Nå kan et angrep på nettsidene til et toalettpapirfirma med tilknytning til Tea Party-bevegelsen i USA mislykkes på grunn av manglende støtte. Uten ledere og sentralisert organisasjon kan hvem som helst kan foreslå en aksjon. Innsatsen fragmenteres og slagkraften svekkes.

Dagen etter at Casey-klippet traff /b/ har stormen avtatt. Skolens nettsider gikk aldri ned. Telefonnummeret til Rotta viste seg å tilhøre et gammelt ektepar. Media har ikke grepet tak i fenomenet. Interessen falmer.

- Sånn er /b/ sin virkelige natur -  «For the Lulz». De er den mest typiske formen for Anonymous. De finner noe som er verdt å angripe, skaper reaksjoner og så hiver alle seg på det for å lage et salig hælvette uten like. Straks det begynner å bli kjedelig så -  poff! - er alle borte. Folk går lei når de ikke får umiddelbare resultater, forteller «Inrepertus» (19), administrator på nettstedet Anonnorway.

Han trekker fram den labre aktiviteten rundt Julian Assange og Wikileaks den siste tiden som eksempel.

- Visa, MasterCard og Paypal var stort og verdensomspennende, det var noe media heiv seg over med en gang. Det ble utrolig interessant å kunne si at man var en del av det og høre om det man hadde gjort på nyhetene. Når man seinere gikk tom for reaksjoner fra motparten var det mange som ikke så den store vitsen med det lenger. De mest hardbarka som brenner for målet fortsetter med det, men det er lite de kan gjøre siden de er så få.

Trass de mange døgnflueoperasjonene, er også noen som overlever. Operation Chanology, Anonymous-krigen mot Scientologikirken, har pågått siden 2008, og Operation Skynet, en fellesbanner for aktivitet rundt personvern og nettsensur, holder også fram.

I Norge er det Anonnorway som i stor grad koordinerer disse operasjonene, og siden nyttår har nettstedet vokst fra 250 til 500 medlemmer. Fordi Inrepertus og de andre som driver sida ønsker å fremstå som seriøse aktivister adskilt fra /b/ og Operation Payback er oppfordringer til DDoS-angrep og andre ulovligheter bannlyst fra forumene deres.

Problemet er imidlertid at hvem som helst kan gjøre krav på Anonymous-merkelappen. For utenforstående er det nærmest umulig å se forskjell på de ulike grupperingene.

- Det kan være ekstremt irriterende når folk sier «å, du er Anonymous, du driver og ødelegger nettsteder?», sier Anonnorway-medlem Demonon (17) fra Bærum. Han er en av mange anons som nå engasjerer seg mot Datalagringsdirektivet, men han velger tradisjonelle metoder framfor serverangrep.

I januar sto han foran Stortinget i flosshatt, dress og Guy Fawkes-maske og talte til hundrevis av folk under en DLD-demonstrasjon. Ellers informerer han nye Anonnorway-medlemmer om direktivet og signerer underskriftskampanjer.

- Det er kanskje litt i overkant, men du kan si DLD er første skritt mot et slikt samfunn som du har i «1984» og «V for Vendetta».

- Tror du virkelig vi kommer til å få et «1984»-samfunn?

- Nei, men jeg tror det kommer til å nærme seg, at myndighetene skal ha kontroll på hva folk gjør til enhver tid. Om DLD blir gjennomført og noen hacker seg inn i databasen vil de hele tiden ha tilgang på hvor mennesker er og hva de driver med.

Da truslene om å ta ned Arbeiderpartiets servere dukket opp i fjor, hevdet de tre aktivistene bak å være representanter for Anonymous Norge. Fordi Anonnorway ble koblet opp mot trusselen fikk Inrepertus et svare strev med å kaste ut «script kiddies», nyfrelste DDoS-soldater ute etter å lage bråk.

- Vi har ikke noen planer om å sette en DDoS på noe som helst av Arbeiderparti-servere, så vi sender dem pent videre, forsikrer han. Til tross for at effektive DDoS-angrep blir stadig vanskeligere å gjennomføre, utelukker ikke Inrepertus at noe kan være på trappene om direktivet går gjennom.

- Om de finner et sted å organisere seg, kan nok mye skje. Men ser man på selve effekten, er det ganske meningsløst. Arbeiderpartiet forsvinner ikke fordi folk ikke får vite hva de står for i en halv dag.

Mens white_rabbit, Inrepertus og Demonon ikke vil delta i et eventuelt DLD-angrep, har CakeLie ennå ikke bestemt seg. Han ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt.

- Så de skal forstå. Vi er her, de skal høre.

- Tror du det får den effekten?

- Forhåpentligvis, ja. Jeg håper virkelig de vil stoppe opp og se mot oss.

- Men om du har en gjeng med datakyndig ungdom som vræker nettsidene til de voksne får de vel bare mer lyst til å innføre overvåkning?

- Vi stopper ikke før de begynner å høre.

- Vil du delta i DDoS-angrep igjen?

- Det kommer an på hva vi skal angripe. Er det bare for å ha det morsomt, så nei. Er det noe som gjelder, ja, da går jeg og gjør det.

En uke etter at Casey gikk runden på /b/ har media omsider plukket opp nyheten. Klippet er gått viralt verden over, støttesider er opprettet på Facebook og både mobber og offer har snakket ut på australsk TV. /b/ våkner til live igjen for en stakket stund, ivrige etter å diskutere fruktene av innsatsen og muligens gjenopplive angrepsplanene mot Rotta.

«I dont see any need to attack rat boy, justice has been served» skriver en bruker. Hvorfor skal man nå plage det stakkars kreket enda mer? Svaret kommer kjapt. «You must be new here. The same reason we do anything... for the lulz».

HVER FREDAG: Denne saken er hentet fra Dagbladet FREDAG 1. april. Vis mer