Hovedkommentar: forhandlingene om statsbudsjettet

Lurt av Solberg

I ett år har regjeringen overlevd takket være troen på at Venstre og Frp kunne bli enige om å redde klimaet. Merkelig opplegg.

Kommentar

Høsten budsjettforhandlinger på Stortinget har blitt en klimakamp som kan velte regjeringen. Fremskrittspartiet har gått inn i forhandlingene med et ultimatum: Drivstoffavgiftene kan ikke øke mer enn 15 og 35 øre for bensin og diesel, samtidig som Venstre vil ha dieselavgiften opp med en krone. Uenigheten går dypere og innholder langt flere detaljer, men drivstoffprisen er et godt bilde på avstanden mellom partene.

Den er stor, og den er ikke ny. Klimakranglen i høst viser hvor skjørt styringsgrunnlaget til regjeringen er, og den viser at samarbeidet i realiteten ikke var liv laga i fjor høst heller.

Tautrekkingen på Stortinget handler ikke bare om et uavklart statsbudsjett for neste år, den handler også om årets budsjett, som de ble enige om i fjor på denne tida. Det hadde ikke fått flertall uten at Erna Solberg og Siv Jensen lovet bort at 2017, åh, det skulle bli året for det store, grønne skatteskiftet. Med denne ordlyden:

«Et slikt skift skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

Da Siv Jensen la fram forslaget til budsjett i Stortinget i høst kunne hun ikke engang anslå hvor store kuttene ville bli. Det var uansett åpenbart at de ikke ville bli betydelige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er ikke hvem som har blitt lurt, men i hvilken rekkefølge det har skjedd. Det går til og med an å påstå at det hele begynte med at Erna Solberg lurte seg selv. Denne høsten har så langt vist at å forene to ytterpunkter i norsk klimapolitikk, Frp og Venstre, i et grønt skatteskifte, var en ønskedrøm.

Det er vanskelig å ikke føle sympati med Venstre i denne saken. Som deres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sa under en klimadebatt i går morges: «vi ber ikke om mer utslippskutt enn det Solberg har lovet, og som Stortingsflertallet har stilt seg bak. Ikke ett gram mer.»

Problemet er bare at Venstre ber om at vi begynner arbeidet nå. Det er brudd med en ny norsk tradisjon - bare litt eldre enn Halloween - om å skyve på utslippskutt. Det skjer ved å lage nye klimamål, og plassere dem lenger fram i tid. Den manøveren holder ikke lenger. Nå skal vi kutte 40 prosent innen 2030, og vi risikerer straff fra EU i form av ytterligere kutt dersom vi ikke innfrir.

For å bruke et bilde på situasjonen som mange nordmenn sikkert forstår: kredittkortregninga blir større hvis vi bare betaler ned med småbeløp.

Skal vi nå målene vi har forpliktet oss til, må vi redusere utslippene med 800 000 tonn CO2 i året. Jevnt og trutt. Like mye som det årlige utslippet fra biltrafikken i Oslo.

Det er ikke bare innenlands det strammer seg til. I Marrakesh forhandler man i disse dager oppfølgingenen av Paris-avtalen. I den forbindelse har man manglet en viktig avklaring: Ingen har egentlig regnet på hva det vil kreve av kutt å for å holde temperaturøkningen ned mot 1,5 grader.

I går presenterte det internasjonale energibyrået (IEA) en slik beregning. Den tar sikte på 1,84 graders oppvarming mot slutten av dette århundret. I dette scenariet vil oljeetterspørselen i 2040 være redusert med 30 prosent i forhold til dagens nivå. IEA regnes som konservative, og deres beregninger har vært håpet norsk oljebransje har klynget seg til tidligere. Det skal bli interessant å se hvordan de reagerer nå.

IEAs nye tall vil få konsekvenser for norsk oljebransje, og det haster for norske politikere å tenke på hvordan vi skal forholde oss til dem. Det gunstige skatteregimet som har vært med på å stimulere letevirksomheten på norsk sokkel må justeres. Hvis ikke risikerer vi å kaste bort statens penger på å investere i oljevirksomhet som ikke blir lønnsom.

Det ryktes at en utredning av skatteregimet for olje- og gassvirksomheten nå diskuteres seriøst mellom forhandlingspartene på Stortinget. Det er gledelig, men ikke hvis det blir brukt til å løse budsjettkrangelen uten...(la oss igjen minne om ordlyden)...«betydelige reduksjoner i klimautslippene».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook