APRILPOETEN: Muna Jibril, her på Akershus festning i Oslo, er månedens poet for
APRILPOETEN: Muna Jibril, her på Akershus festning i Oslo, er månedens poet forVis mer

Lurte juryen med banan

Muna (17) er en mester på forkledninger.

|||  — Ja, så har det skjedd igjen: Månedens poet heter nok en gang Muna Jibril!  

— Å, hei! Igjen? Haha, så koselig, svarer 17-åringen fra Oslo som har blitt månedens poet fire ganger på fem måneder, og senest i mars.

— Det er tydeligvis noe med diktene dine som treffer oss, og du er oppfinnsom med nick! Hva tenkte du da du kalte deg banan? Hehe.

— Ja, vel du vet, når man først er i gang med nickene, er det bare å kjøre på. Jeg tror jeg spiste en banan, eller så hadde jeg lyst på en. Jeg hadde i alle fall banan på hjernen.

Alt som er galt
Disse vårdagene har Muna først og fremst eksamen på hjernen.

— Det er mye stress egentlig. Jeg får ikke mye tid til å gjøre mye annet, forteller hun.

Kan du likevel fortelle litt om vinnerdiktet ditt, antitese?
— Vel, dere kommer til å bli lei meg. Det handler ikke om noe, eller noen konkrete mennesker eller steder. Det er bare verden. Og diktet skal være en type antitese, altså en påstand som motsier den originale påstanden, og med den originale mener jeg hvordan det burde det være, ikke nødvendigvis hvordan det faktisk er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem er det kollektive subjektet denne gangen, dette vi-et som skriver reglene? Og hvem er du-et de snakker til?

Antitesen her forteller om alt jeg synes er galt, og det kollektive subjektet er rett og slett alle de som forsvarer denne antitesen. Det er du-et som står alene mot løvene, barbarene og føniksen.

Og hvilken epoke eller tid er det vi befinner oss i?

— Det er vel egentlig ingen spesiell epoke. Jeg prøvde på en litt sånn tidløs feel, men jeg vet ikke helt om det funka. Hele denne antitesen er universiell og konstant, og det er grunnen til at du-et kommer i konflikt med alle sammen.

Muna vant i skarp konkurranse med fire andre finalister, blant annet debutantene Rikke Christine Hansen og Isabell El-Melhaoui, samt gjengangerne Ola Skar og Kristin Frøsland.

Er det noen andre skolekammerpoeter du har sansen for?

— Hm, vel, jeg har jo ikke lest alle i Skolekammeret, men om det er en jeg alltid kjenner igjen, så er det han som for tiden går under pseudonymet Alice (Ola Skar, journ. anm.). Han har jo vunnet noen ganger før, så det er ikke så vanskelig å få med seg det han skriver, men jeg liker det i hvert fall.

Les juryen begrunnelse:

Intenst, manende og assosiasjonsrikt
Vinnerdiktet for den lyse vårmåneden april har to aktører: Jeg/vi og et du. Jeg/vi assosieres med den/de som utsletter og tilintetgjør: Jaktende løver. Tungt væpnede barbarer. Og med en erfaring inntil det allvitende: "vi vet hvordan vinden/blåser her". Dette snur seg på slutten, diktet får en lysere og mer forsonende tone, jeg/vi blir til en fugl Føniks. Som gjenoppstår. Og som inviterer til et brennende fellesskap: "brenn med oss/stå opp med oss".  

Du er skikkelsen som trues, rådes og lokkes. Noen ganger framstilt som en hjort, et lett bytte for løver. Andre ganger som et skip: "La oss blåse deg riktig". Diktets verb er stort sett beskjeder, ordrer, profetier eller ønsker - alltid rettet mot et du: "ved møter med løver/... skal du bukke under/som en og annen/hjort",  "du bør adlyde/slik mor og far sier". Men hvem er du? En kjæreste? En venn? Leseren? Det truede, moderne menneske? Landskap og ordvalg trekker hele tida tankene i en apokalyptisk retning. Skikkelsene på arenaen er uten nåde. Ilden truer. Oppstandelsen venter.

Dikteren inviterer med dette leseren inn i et mørkt, mytologisk landskap. Tonen er intens. Svarene fins ikke. Som lesere må vi stille spørsmål: Hvilken funksjon har det brennende fellesskapet? Utslettelse? Hevn? Renselse? En forutsetning for noe nytt? "Du bør adlyde/slik mor og far sier": Er det ironisk ment? Hvem er spøkelsene? Hva symboliserer åtselfuglen kråka? Svarene får vi ikke.  

Antitese blir for oss i juryen stående som et usedvanlig flott dikt med underlige undertoner og mange retningsskifter. Vi sperra øyne og sinn mer og mer opp for hver gjennomlesing. Takk for et intenst, manende og assosiasjonsrikt vinnerdikt, banan!

For juryen,
Kristian Rishøi

Bildet: Peter Nicolai Arbo, Valkyrie (1869)

Skriv dikt selv!
I Skolekammeret — for elever
I Diktkammeret — for alle

Les også intervju med Kristine (20), månedens poet for april i Diktkammeret.