Du leser nå Dagbladet Pluss

Lusinger og fattigdom var en del av barndommen

«Var jeg glad i mamma?» spør Anne B. Ragde ny roman.

MORSPORTRETT: Anne B. Ragde har skrevet en sår og morsom, men ujevn roman om moren som døde i 2012.
Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
MORSPORTRETT: Anne B. Ragde har skrevet en sår og morsom, men ujevn roman om moren som døde i 2012. Foto: NINA HANSEN / DagbladetVis mer

ANMELDELSE: «Hun fulgte meg med øynene, over et halvsmil. Jeg skalv, men gjorde alt jeg kunne for at mamma ikke skulle merke det. Vi masserer ikke her. Neida. Kjære vene. Det var vel litt mye å forlange. Å bli massert inn i døden.»

Tankerekken er Anne B. Ragdes der hun pusler rundt moren på sykehjemsrommet. De har nettopp hatt visitt av fysioterapeuten som foreslår at moren blir med på treningsrommet. Det absurde forslaget utløser spontan latter hos Anne og den døende moren.

Da Anne spør om moren heller kan få massert den forkrøplede kroppen er svaret: «Beklager, men dette er en rehabiliteringsavdeling. Vi masserer ikke her.»

Evighetsmaskinen

  «Jeg har et teppe i tusen farger» er historien om Ragdes mor, Birte. Muligens er den formulert med snev av hevntanker, rettet mot Furuset sykehjem og et system som bare så moren en siklende, gammel krok, og ikke et fullverdig menneske. Ragde forteller, i en tone hun prøver å holde lett og ledig, om morens siste levetid, om samtalene, fortvilelsen og frustrasjonen. Innimellom kommer tilbakeblikk.