Luta lei av å betale Schibsteds tap

Ansatte i pengemaskinene Afteposten og VG sier de er grundig lei av å finansiere Schibsted-konsernets tapsprosjekter.

Avviser kritikken

- Vi betaler konsernets feilinvesteringer i utlandet og i den såkalt nye økonomien, sier de ansattes representanter.

Akersgateavisene Aftenposten og VG tjener penger. Mye penger. Samtidig taper konsernet som eier avisene store summer på sine investeringer i IT-bransjen og utenlandske medier. Nylig la Schibsted ned den tyske gratisavisa «20 minutter,» etter å ha brent av 20 millioner kroner på storsatsingen, i følge Dagens Næringsliv.

- Det er nok oss i Akersgata som må ta belastningen denne gangen også. De stadig tøffere kravene fra konsernet gjør hverdagen hardere og kaldere for oss alle, sier fungerende leder i Aftenpostens redaksjonsklubb Sturle Scholz Nærø.

Han sier det er et tankekors at Aftenpostens medarbeidere blir sittende med store deler av regningen for feilinvesteringene, til tross for avisa tilfører konsernet betydelige beløp.

Aftenposten hadde et driftsresultat på 162 millioner kroner i fjor. 66 millioner ble overført som konsernbidrag til Schibsted.

- Likevel hører vi for det beste bare varselklokker med meldinger om presset økonomi. Redaksjonenen ble nedbemannet med 22 stillinger. Men kravene til produktivitet opprettholdes. Dette er skammelig, sier Nærø.

Aftenposten-journalisten skildrer en avishverdag som er sterkt preget av innsparinger.

MISFORNØYDE: Audun Solberg (VG) og Sturle Scholz Nærø (Aftenposten) misliker hvordan konsernledelsen fordeler verdiene de skaper.Foto: TOM MARTINSEN
MISFORNØYDE: Audun Solberg (VG) og Sturle Scholz Nærø (Aftenposten) misliker hvordan konsernledelsen fordeler verdiene de skaper.Foto: TOM MARTINSEN Vis mer

- For min egen del resulterer det i at stadig flere intervjuer må gjøres per telefon. Dette føles ofte svært frustrerende.

Fungerende klubbleder i VG, Audun Solberg, mener journalistene i større grad burde fått del i verdiskapningen. VGs driftsresultat for 2000 var på 360 millioner kroner. 142 millioner havnet som konsernbidrag hos Schibsted.

- Det er for så vidt hyggelig at vi kan være med å subsidiere annen Schibsted-virksomhet. Men det skaper misstemning at vi ikke får en lønnsvekst som står i forhold til det vi faktisk tjener for konsernet.

«Ikke melkekyr»

Sturle Scholz Nærø understreker at han er glad for at Schibsted er offensive i et krevende mediemarked. Og at han skjønner at ingen investeringer er risikofrie.

- Det er greit å gjøre feil, og så lære av dem. Men for Schibsteds del ville det nok vært riktigere å gå litt roligere frem. Ikke bruke så mange penger - så fort.

Konserndirektør Birger Magnus avviser at Schibsted bruker Akersgate-gigantene som melkekyr.

Fnyser

- Spørsmålet er hva overskuddet ellers ville blitt brukt til, sier han. Magnus fnyser av klagene fra VG-journalistene.

- Det er få andre journalister som tjener så godt som dem, sier han.

- En provoserende uttalelse fra en mann med bonusavtaler som sikrer ham større utbetalinger jo større verdier vi skaper, svarer VG-klubbleder Solberg.

Konserndirektør Magnus har imidlertid en viss forståelse for frustrasjonen blant de ansatte i Aftenposten. Konserndirektøren forklarer behovet for nedbemanninger ved å vise til et usikkert annonsemarked.

- Vi sparer for å sikre avisas framtid. Aftenposten har lenge tjent store penger på annonser, men det er stor usikkerhet med tanke på inntektsnivået i tida som kommer. Blant annet annonserer mange nå på internett. Det kan komme til å ramme Aftenposten, sier han.

Nærø deler foreløpig ikke konserndirektørens bekymring.

- Vi har hatt historisk annonserekord flere ganger i år, svarer han.

Industri

Det som bekymrer Sturle Scholz Nærø mest etter ti år i avisa, er at Aftenposten er i ferd med å bli et rendyrket industriforetak.

- Nå handler det mest å tjene penger. Tidligere var det mer fokus på kvalitet. Hovedaksjonær Tinius Nagell-Erichsen pleier å si at han driver «katedralavdelingen» i konsernet. I praksis er det snart bare børs igjen.

MISFORNØYDE: Audun Solberg (VG) og Sturle Scholz Nærø (Aftenposten) misliker hvordan konsernledelsen fordeler verdiene de skaper.Foto: TOM MARTINSEN