Lycklig Uffe

Uffe ser lyst på livet igjen, men som snill mann blir han også ufarlig.

Jeg liker ham bedre som frustrert opprører, men kanskje tok han ut all aggresjon på «Slugger» (1998) og fjorårets doble «Fanzine»?

Det er få spor av råskap her, isteden møter vi en mild Uffe i en hyllest til livet. Ja, han er en «Lycklig man», som han synger i låten med samme navn, og tilsynelatende både forelsket og nykter. «Jag är ren/har ingenting i blodet» lyder det på «Vinterland», som også var med på fjorårets selsomme samleplate spesielt for Norge, «När jag kysser havet - Ulf Lundells beste» - da som duett med Hilde Heltberg. Her er det isteden Claudia Scott som korer. En annen nordmann, Jørn Christensen, deler gitarjobben med Lundell-veteran Jan Bark.

Lundell er produktiv, og 15 låter på vel 77 minutter blir i meste laget. Inntrykket av en ujevn plate kunne vært redusert noe om han hadde droppet noen av dem, for her er han både på sitt beste og på det mer forglemmelige.