Lyckliga gatan

UTESTEDET UNDERBAR PÅ Karl Johan i Oslo, seint natt til lørdag.

Sara Collberg (21) og venninnene hennes fra Norrköping danser til Roxettes «How Do You Do», det er fullt på dansegulvet, jentene er i kjempehumør.

Snart skal de tømme resten av drinken. Snart skal de mannlige svenske bartenderne klatre opp på bardisken og ta av seg på overkroppen.

-  SETT DERE NED! Det kommer svensk musikk og pizza!

Det er tidligere samme kveld, Anders Eliasson serverer champagne mens folk strømmer inn i et lite lokale nederst.

Utenfor henger fire flagg, to norske og to svenske. De er blitt klissvåte i regnet.

-  De der har jeg aldri sett før, sier Sara og peker på fire våte trailercapser som kommer inn døra.

-  Jeg kjenner på langt nær alle svenskene i Oslo. Det er jo litt kult at man stadig treffer nye.

Kall det svenske-gettoen. Lille Sverige. Swedentown.

Stadig flere svenske ungdommer drar til Norge for å gjøre seg fete, og i løpet av de siste åra har over 1000 svenske ungdommer bodd på én gate i den norske hovedstaden.

Brugata i Oslo sentrum er blant byens mest internasjonale. Her ligger de organiserte kollektivene Svenska Foreningen.

-  Det er kärlek, sier Anders, han som styrer showet. Han har tre ulike gullkjeder rundt halsen.

-  Det er ikke god butikk. Det er familie. Hvis jeg trenger en maler eller en snekker, finnes det alltid det. Nesten som en mafia, ja, presis. He-he.

38-ÅRINGEN FRA HALMSTAD bor i kollektiv selv.

Han er vaktmester, husvert, organisator. Det er han som handler dasspapir for 189 leieboere hver uke. Oppvaskmiddel også.

Alle IKEA-møblene, en svær flatscreen-TV og vaskehjelp to ganger i uka er inkludert i husleia på rundt 4000 kroner.

Det finnes bare to regler i de tjue kåkene.

En. Ingen får bruke narkotika. To. Alle må ta oppvasken etter seg.

I den nyeste leiligheten, Brugata 10, bor det femten personer. Tretten av dem er svenske, alle er i 20-åra.

Eva Persson (21) fra Lund elsker å bo i flokk.

-  Jeg kunne bodd med 20-30 mennesker til, sier hun.

-  Det er sånn mennesker er ment å leve!

To av svenskebyggene i Brugata er malt gule og blå. Anders peker stolt.

Det er tre måneders kø for å bo i Svenska Foreningen. Han tar alle nyinnflyttere med på guida busstur, med stopp på likningskontor og vikarbyrå.

-  Jeg prøver å fikse jobb til alle, men jeg kan ikke love noe. Alle får jo jobb uansett. På H&M. På barene. Svensker er jo intelligente og glade. Og så er vi ikke sånn som nordmenn, som ikke går på jobb dagen etter fest. Vi blir ikke så bakfulle, vi.

Eva har fått fast jobb på restauranten TGI Fridays. Der jobber det en haug andre svensker. Hun fikk høre om Svenska Foreningen gjennom venners venner.

-  Kan jeg fortelle det? spør hun.

Hun flirer og ser på Anders.

-  Ja, for fan, sier han.

-  Jeg syntes han hørtes litt rar ut på telefonen da jeg prata med han første gang. Så jeg ringte politiet i Sverige for å sjekke han ut før jeg flytta inn i kollektivet.

-  Alt fordi jeg sa «puss puss» da jeg la på, sier Anders.

SVENSKA FORENINGEN Har en lav profil utad, de vil ikke besudle det svenske paradiset med for mange nordmenn.

Stian Kristiansen (27) er en av de to som gir leiligheten Big Brother-preg. Han er fra Narvik, men fikk lov til å flytte inn likevel.

-  Svensker er kjekke og greie. Det er liv i svenskene, sier Stian.

-  Oslo er så storbyprega. Alle styrer med sitt her. Det er mye lettere å få kontakt med svenske folk enn med nordmenn.

-  Norge er det eneste landet der folk sier «Å, du er svensk? Kult!», sier Anders.

-  Her er vi populære, liksom. Alle andre steder tenker folk «Å, det er dere som spyr i skibakken.»

En gang i året arrangeres den store svenskefesten. I år kom 350 stk. De gikk etter hverandre på Karl Johan, en etter en, de hadde et bånd mellom seg.

-  Vi er liksom i en liten boble, sier Jenny Lindgren Gøransson (22) fra Norrland.

-  Det er rart, det kjennes som om vi på en måte ikke bor på ordentlig her. Men alle blir lenger enn de hadde tenkt. Mange skal være her i tre måneder, og blir gjerne tre år.

-  Det er mysig stemning i Oslo. I Norrköping er det liksom «torsdag, yes!» Her skjer det noe hver dag.

-  Alle kommer jo hit for å spare penger, men jeg har ikke klart å spare noe enda, jeg, sier Sara, hun har bodd her siden august, hun har jobba i kantine, på bar. Nå er hun frisør på Oslo City.

-  Har du så mye som en hundrelapp på kontoen? spør Janne Örnbrand (23).

BORTSETT FRA POSTEN, papirarbeid og taxisjåfører som ikke vet hvor de skal, har svenskene bare én sterk innvending mot Oslo og Norge. Det er ikke prisene. Det er maten.

-  Den norske maten er helt tragisk , klager Eva, som er vegetarianer.

-  Nordmenn spiser bare brød, sier Sara, og alle grøsser.

Noen nevner potetball, og de grøsser igjen.

-  Kebaben smaker kanel i Norge, sier Anders.

-  Første gang jeg kjøpte en, ga jeg den til duene, for de spiser jo alt. Nå vet jeg at de spiser alt utenom norsk kebab.

Ikke engang pizzaen er god nok, men det blir det forandringer på nå.

Denne kvelden åpner «Söta bror» på Grünerløkka dørene.

En kebabsjappe er gjort om til svensk-jugoslavisk pizzeria, her skal svenskene få «bakis-pizza» slik de kjenner og elsker den.

I kveld er den atpåtil gratis, og det fullstappa lokalet skåler i champagne.

Ingen skjønner helt hvorfor «Lyckliga gatan» strømmer ut av CD-spilleren, men Sara og Eva er glade, for de har endelig fått veggispizzaen sin.

De andre pizzorna heter La Mafia, Gud Fadern, Holmstad. Leif-Gerd.

-  DET BLIR LITT mye fest hele tida. Jeg prøver å begrense det, men det er vanskelig. Det er jo så gøy, sier Sara.

Hun begynte på penicilin i går og har planer om å ta det litt rolig i kveld. Men Sara har fri hele helga, for hun har besøk av venninnene Linnea og Simona fra Norrköping.

De er også frisører. Og de har tatt med seg øl fra Sverige.

Sara kjøper Sprite og appelsinjuice, hun skal drikke svensk sprit, en trygg en, det er en kompis av pappaen hennes som har laget den.

-  Dere vet forresten hvordan man kjenner igjen metanol i spriten? spør Simona.

-  Du heller litt på neglelakken. Hvis den går av, må du fan ikke drikke den.

DE TRE JENTENE har fortsatt videre oppover Løkka, de skal på vorspiel hos Saras norske venninne Ida.

De blander drinker med lange, rosa sugerør.

Seinere, etter at de har sunget «alla vill till himmelen men ingen vil dö», fått besøk av en gjeng svenske gutter, lekt en drikkelek og sett på bilder av barsjefen på Underbar, naken, ringer Ida etter taxi.

Beboerne i etasjen over har dunket i gulvet så mange ganger at det er på tide å forlate åstedet, for husfredens skyld.

Sara og de andre setter kursen mot sentrum, men før de går på by\'n, stikker de rundt tjue personene i følget innom et annet kollektiv, et som tilhører Svenska Foreningen.

De eneste som er hjemme der er et par som ser på DVD og drikker cola. De legger vekk ullteppene og gjør plass i sofaen.

Svenskene drar fram spriten igjen.

I gettoen er alle velkommen.

SAMBOERE: I kollektivet i Brugata 10 bor 15 mennesker. Tretten av dem er svenske.
VORSPIEL: - Godt at du kom. Håret mitt er helt tragisk, sier vorspielvertinne Ida Holmen til sin frisørvenn Sara.
LONG DRINK: Sara Collberg har blandet seg en drink med svensk vodka. Venninna Ida har bestemt at den må drikkes med sugerør. For å få litt fart i sakene. T.v. norske Marius Bjørnsen.
KLAR FOR KVELDEN: - Det blir litt mye fest. Men det er jo så gøy, sier Sara.
FIKSEREN: Anders Eliasson er vaktmester og husvert. Han viser vei til pizzeriaen Söta Bror.