Lyd Gordon

Han har utnyttet vinkelslipere og kjøleskap på det groveste. Nå nøyer Blixa Bargeld seg med lavmælt sigarett-tenning.

- VI VAR REDDE for å repetere oss sjøl. Denne gangen slapp jeg å skrike gørra ut av meg for å trenge gjennom en vegg av støy. Jeg ville by på en ny type opplevelse. Men vi har ikke gjort dette for å tilfredsstille publikum. Einstürzende Neubauten er fortsatt ren masturbasjon.

BERLIN 1980: Fra den dadaistiske bevegelsen Die Geniale Dilletanten, hvis mål er å bryte ned alle musikalske konvensjoner, kommer et løst sammensatt orkester kalt Einstürzende Neubauten. De dannes på ad-hoc basis for å kunne opptre på The Moon i Berlin 1. april, oppererer i skjæringspunktet mellom performance-kunst og avantgardistisk rock, og ledes av 21 år gamle Christian Emmerich - snart kjent som Blixa Bargeld. Ryktene begynner å gå om det eksperimentelle og kaotiske bandet med et navn som betyr sammenraste nye bygninger . Ryktene får nye dimensjoner når German Congress Center kollapser kun dager før dets åpningssermoni og kun dager etter utgivelsen av Neubautens første singel.

Oslo 2000: Blixa Bargeld er i byen. Ukjent for den vanlige mann, men en legende blant kjennere. Fotografen har vært redd i en uke for å møte mannen som har drasset med seg elektriske driller, metalkuttere og sirkelsager verden over for å utøve sin kunst. Mannen som skremte vannet av Høvikodden med sin hardhendte omgang med vinkelslipere og kjøleskap under en konsert midt på 80-tallet. En av de velkledde, men olme herrene i Nick Caves band The Bad Seeds. Eksentrikeren og ekstremkunstneren som feirer Einstürzende Neubautens 20-årsjubileum med å utgi dobbeltalbumet «Silence Is Sexy».

- TIDLIGERE LA VI vår stolthet i å sky konvensjonelle instrumenter som pesten, men det var ikke noe nytt lenger, ergo heller ingen utfordring for oss. Tankegangen var at jeg ønsket å være en annen når jeg var ferdig med plata enn når jeg starta. Jeg ville utvikle meg, og det tror jeg at jeg klarte også, sier Blixa med stort alvor.

De tidligere Neubauten-utgivelsene, det finnes 10 album fra før, har vært preget av ekstrem industriell støy. Denne gangen har Bargeld og co valgt en helt annen tilnærmingsmåte. Lys, ironi og humor er nye elementer i Neubautens musikk.

Blixa har imidlertid fortsatt en viss hang up på instrumenter som mildt sagt er litt på siden. Lyden av en sigarett som tennes, en mobil fra Nokia, en hånd som dras gjennom hår, et trykkluft-stempel.

Ofte får bandet trøbbel med tollere når de reiser på turnh. Løsningen har blitt å oppbevare forskjellige typer utstyr - jetturbiner og vaskemaskinmotorer - i kontainere rundt omkring i verden slik at de slipper å drasse det verden over.

- Det har blitt endel ekstreme konserter opp gjennom årene. Taket har falt ned og det ene med det andre. Men det er aldri noen publikummere som har blitt skada. Det er bare vi i bandet som har fått noen smeller. Man trer huet gjennom et glassvindu eller får en ambolt i brystkassa. Sånt som skjer. Den verste episoden hadde vi i Kansas City en gang. Et av medlemmene kutta seg opp på noe rustent stål vi brukte på scenen. Kuttet var på 20 centimeter. Han måtte kjøres rett til sykehuset. Sydde 24 sting. Han rakk å komme tilbake til siste halvdel av konserten. Først da gikk det opp for oss andre at han ikke hadde vært på scenen den siste halvtimen! Vi hadde vært så opptatt med våre ting.

DE DRAMATISKE ENDRINGENE i Berlin de siste årene er et av grunntemaene på «Silence Is Sexy». Bargeld har bodd i byen mesteparten av sitt liv. Han ble født her i den intense etterkrigstiden, han opplevde blomstringen i byens kunstnermiljø fra innsiden på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet og han har sett de brå forandringene etter murens fall i '89.

- Byggingen av nye Berlin er som et gigantisk, kosmetisk forsøk på å dekke over sårene etter at muren ble revet. De nye bygningene og de nye råflotte bydelene er bare tjukk sminke som smøres utover byens historiske sår. Mercedes og Sony fikk lov til å kjøpe byens hjerte, Potsdamer Platz. Det er en skam, sier han og rister på hodet.

BLIXA BARGELD BEFANT seg også i Berlin november-kvelden i 1989 da den mentale, politske og helt klart fysiske muren mellom øst og vest falt.

- Jeg befant meg i et studio i en blindgate bare 20 meter fra muren den kvelden alt sammen skjedde. Jeg var der sammen med Nick Cave. Vi spilte inn «Weeping Song» ( til Caves «The Good Son»-album, red. anm. ). Klokka fire om morgenen gikk jeg ut på gata sammen med Nick. Det var stint av østtyskere i gatene. Alle ville ha velkomstpengene de var lovet; 100 mark per mann. Seinere møtte jeg en fan som brukte sine velkomstpenger på å kjøpe et Neubauten-album. Det kaller jeg et kompliment!

Lørdag 1. april feirer Einsturzende Neubauten sitt 20 årsjubileum med en konsert i Columbiahalle i Berlin. Konserten overføres live på internettstedet neubauten.freibank.com. Selv om Bargeld ikke er en utpreget retrofyr, benytter han jubileet til å se bakover til Berlin fra den gangen Neubauten startet.

- Jeg tror vest-Berlin var det beste stedet i hele verden rundt 1980. Byen var helt fantastisk å leve i. Musikkscenen og sammensetningen av kunstnere helt unik. På slutten av 80-tallet forsvant den kreative flammen. Alt ble kjedelig og forutsigbart. Nå skjer det ting igjen. Deler av øst minner meg om vest fra den gangen; den nye eksplosive kunstscenen, de alternative utestedene og alt som følger med.

Blixa Bargeld er fortsatt et fast medlem av Nick Caves band.

- Det er nyttig for meg å spille gitar i et konvensjonelt band. På to uker rekker vi å spille inn et helt album. Det er en stor kontrast til Neubauten, der vi er i studio så lenge penga rekker. Dessuten finansierer jeg mange av de kostbare Neubauten-ideene ved å spille i Caves band.