Steve Bannon;

Lyden av Bannon-ballongen? PFFFFFF!

Rapport fra Bannon i Bergen.

Ståhei? Steve Bannon på Mediedagene i Bergen. Foto: Scanpix
Ståhei? Steve Bannon på Mediedagene i Bergen. Foto: ScanpixVis mer
Kommentar

Det er et talende øyeblikk i Steve Bannon-dokumentaren «The Brink», som onsdag ble vist på Nordiske mediedager i Bergen. Bannon snakker om sitt forhold til store amerikanske medier som CNN og New York Times. «Er det en ting jeg har lært av Donald Trump», sier han, «så er det at all pr er god pr».

Og:

«Mediene er jo helt besatt av oss».

Selv norsk media. Etter at det ble annonsert at Donald Trumps tidligere valgkampsjef og sjefsstrateg, en selverklært nasjonalpopulist, en mann som anklages for å spre frykt, rasisme og antisemittisme, skulle intervjues på scenen under mediedagene i Bergen, har det vært stor ståhei. Arrangementet har blitt anklaget for å legitimere hans politiske ideer. Flere har takket nei til å stille i en debatt om ytringsfrihet(!), andre har oppfordret til at salen skal vise ham ryggen.

Og det gjør det ikke enklere at han kommer rett fra et pågående arbeid om å bygge opp en slags koalisjon av høyrepopulistiske partier i Europa, der målet er å ødelegge EU-systemet innenfra.

Men uavhengig av hva man måtte mene om mannen som forlot det hvite hus i 2017, har han vært sentral i utformingen av fenomenet Donald Trump og hans politiske plattform. Det burde være interessant å høre om for alle som bedriver journalistikk i Norge. For: Som medieovervåkingsbyrået Retriever så fiffig har informert konferansedeltakerne om på storskjermer gjennom hele dagen: Det mennesket norske medier skrev flest saker om i 2018 var Donald Trump.

Så da tiden endelig var inne, lå det mildt sagt spenning i lufta i Grieghallen. Bare de som først hadde sett sceneintervjuet med Schibsteds Kristin Skogen Lund var garantert sitteplass. Det gikk rykter om at køen foran utgangen var kjempelang. Det ble også spekulert i om noen skulle aksjonere i salen. Men med en gang Bannon entret scenen, møtt med slapp applaus i sine jordfargede klær og med Red Bull-boks i neven, ble det åpenbart at dette ikke kom til å bli det fesjået som var spådd.

Istedet ble det en rolig affære.

Både informativ og frustrerende på en gang. Som en kollega sa etterpå: «Dette klarte på en eller annen måte å gå ekstremt i dybden uten å touche innom noe av det jeg lurte på».

Det interessante: Bannon snakket om da han skjønte at de kunne vinne valget om de fokuserte på den frustrerte amerikanske arbeiderklassen. Strategien var å snakke om to temaer: Innvandring, som han mener stjeler amerikanske jobber. Og frihandel, som han mener stjeler amerikanske jobber. Han fortalte om Breitbarts strategi for å forandre/ødelegge det republikanske partiet, gjennom «nådeløse og daglige angrep».

I The Guardians podkast «Why is Steve Bannon in Europe», forteller journalist Paul Lewis, som har fulgt Bannons forsøk på å «kjøre en stake gjennom Europa for å ødelegge vampyren» i flere måneder, om hvordan det er å intervjue ham. «Folk sier han er manipulerende. Han kan være veldig effektiv i å vri og snu på spørsmål. Det er veldig vanskelig å sette ham fast. Han har to modus, en er hyggelig. Han er veldig flink til å få folk til å slappe av, gi dem komplimenter. Da er det som han sier, "jeg er ikke denne dystre figuren som er involvert i noen av de styggeste ytre-høyre-bevegelsene i Europa og USA. Ikke tro på det, jeg er noe helt annet», sier Lewis og fortsetter:

«Og jeg var alltid veldig bevisst på å ikke bli forført av det».

Noe av det mest interessante fra Bannon-intervjuet var nettopp dette, hvordan han svarte på spørsmål, hans tilsynelatende åpne og imøtegående figur. Aftenpostens Christina Pletten stilte ham både harde og kritiske spørsmål, men han avverget dem på tre måter:

1. Han svarte dem åpent og ærlig, som om det ikke var et kritisk spørsmål i det hele tatt.

2. Han kunne være uenig i premisset i spørsmålet, sa «I respectfully disagree» og fortalte hva han selv mente.

3. Og han slo tvil om faktagrunnlaget til spørsmålet. For eksempel, da Pletten spurte om hva han tenkte om at Trump sier at media er «the enemy of the people», sa han: «Mmmm, jeg er ikke så sikker på at det var det han sa, jeg tror han sier at fake news er the enemy of the people ».

Den eneste måten å kontre noe slikt på, er å dra opp Twitter-feeden til Trump. Noe som ikke er bare bare i et sceneintervju.

Og han avviste tvert at han ville jobbe med rasister og antisemittister. Fordi det var moralsk forkastelig, men også fordi det var politisk uhensiktsmessig. Han skulle jo bygge en bred base.

«Hva synes du», spurte jeg flere folk da han var ferdig, og vi toget ut av salen. «Interessant», sa de fleste. «Litt kjedelig?» spurte noen. Spenningen hadde gått ut av salen som i en gammel bursdagsballong. Pffff!

Jeg gikk ned på presserommet for å skrive. Det var da jeg hørte dem utenfor. Rop og slagord. Utenfor Grieghallen sto det tretten, det var i hvert fall det jeg talte, demonstranter med plakater. «Mediedagene støtter fascismen», ropte de.

Og jeg må innrømme, at etter å ha sett Steve Bannons kontrollerte forestilling i en time, var det litt deilig å se dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.