Foto: Interscope Records
Foto: Interscope RecordsVis mer

Lyden av en nyskilt og nyinspirert Gwen Stefani

Hun klarer ikke å gjenskape magien fra 2004, men Gwen Stefani retter opp sin skuffende «flukt» etter ti års soloartist-asyl.

ALBUM: Det er ikke mer enn noen få år siden Gwen Stefani slo fast at hun ikke hadde planer om å fortsette karrieren som soloartist («That was a moment in time»). Etter sitt skuffende andrealbum «The Great Escape» var det kanskje heller ingen grunn til å protestere på akkurat det, men ti år senere er bransjeveteranen fra Anaheim nå altså tilbake igjen for tredje gang uten resten av No Doubt i ryggen.

Med en tittel som «This Is What The Truth Feels Like» er det mye som tilsier at Stefanis nylige skillsmisse fra Gavin Rossdale har påvirket hennes retur til musikken. Det ville i så fall ikke ha vært første gang. Store deler av No Doubts klassiske gjennombruddskive «Tragic Kingdom» var som kjent inspirert av forholdet og bruddet med kollegaen Tony Kanal.  

Musikerpar som går hvert til sitt er aldri gøy for de involverte, men heldigvis aldri så ille at det i alle fall ikke kommer bra musikk ut av det. Så også i dette tilfellet.  

«This Is What The Truth Feels Like»

Gwen Stefani

4 1 6
Plateselskap:

Interscope / Universal Music

Se alle anmeldelser

«This Is What The Truth Feels Like» er nemlig et hyggelig steg opp fra Stefanis nevnte 2006-album «The Great Escape», og føles isteden som den rettmessige oppfølgeren til hennes flotte solodebut «Love. Angel. Music. Baby.» to år tidligere.  

Oppskriften er fortsatt en salig sjangerlek, ettertrykkelig preget av Stefanis umiskjennelige signaturstemme. Riktignok litt mindre «urban» enn for 12 år siden, men den nå mer pop-orienterte sangeren klarer likevel ikke å holde seg unna en feature som følger i fotsporene til tidligere gjester som Eve, Andre 3000, Akon og Pharrell Williams.  

Tidsriktig nok har valget falt på Billboard-dødaren Fetty Wap, som leverer akkurat som forventet på albumets mest klubb-appellerende spor, «Asking 4 It». Produsert av ingen ringere enn norske Stargate.  

Lyden av en nyskilt og nyinspirert Gwen Stefani

Resten av jobben gjør den nå 46 år gamle (!) Stefani helt på egenhånd sammen med svenskene Mattman & Robin, Greg Kurstin og Jonathan «J.R.» Rotem, som deler opp resten av albumets produksjoner seg i mellom.  

Ingen av de to åpningssporene «Misery» og «You?re My Favorite» gjør det helt for meg, men på reggae-vuggende «Where Would I Be» dukker endelig gode, gamle Gwen opp. Der holder holder hun seg også gjennom Cardigans-kanaliserende «Make Me Like You», albumets nydelige tittellåt «Truth», og hennes klare beskjed til eksmannen med «Used To Love You».  

«Send Me A Picture» er også en annen av albumets godbiter, mens både «Red Flag» og «Naughty» nok kommer litt an på hvor mottakelig man er for hennes tidvis slitsomme white girl-rapping.     

Heller ikke ekstramaterialet på deluxe-utgaven klarer å holde tritt med fra det flotte midtpartiet, og man kan derfor med hell runde av med «Rare». Originalversjonens fine sistespor, som snører sammen et comeback-album hvor Gwen Stefani høres atskillig mer inspirert ut enn for ti år siden.