Lyden av hvite vidder

Riddu Riddu-festivalen tok med Adjágas til Oslo.

MORDERNISERER JOIKEN: Adjágas frontes av Lawra Somby og Sara Marielle Gaup. Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene
MORDERNISERER JOIKEN: Adjágas frontes av Lawra Somby og Sara Marielle Gaup. Foto: Lars Opstad/RikskonserteneVis mer

KONSERT: Adjágas er en norsk duo, men med samisk som språk kommer merkelappen verdensmusikk nærmest av seg sjøl. Mari Boine er fortsatt den største samiske rockestjerna, men Adjágas puster henne i ryggen.

Glastonbury Siden den selvtitulerte albumdebuten i 2005 har bandet rukket å vekke såpass mye oppmerksomhet at det ble invitert til å spille på hovedscenen på en av Europas største rockefestivaler, Glastonbury, i 2007. I fjor kom den kritikerroste albumoppfølgeren «Mánu Rávdnji», som bekrefter duoens posisjon som toneagivende formidler av samisk tradisjonsmusikk i moderne drakt.

Joik Hovedpersonene i bandet er selvfølgelig Lawra Somby og Sara Marielle Gaup, som begge joiker. De er så beskjedne og lavmælte foran mikrofonen at det kan være vondt å høre hva de sier, men etter hvert tør de noe opp. Somby og Gaup kan med fordel kjøre en litt mer offensiv og mindre fåmælt rolle bak mikrofonene. Husk, dere er rockestjerner — om enn med verdensmusikkstempel!  

Sinnstiltand Det samiske språket klinger bra musikalsk, og siden ganske få av oss forstår ordene blir stemmene mer som instrumenter. Adjágas beskrives som en sinnstilstand, eller en tilstand i skjæringspunktet mellom søvn og våkenhet. Når denne stemningen skal skapes og formes, er det umulig ikke å trekke fram også gitarist Espen Elverum Jakobsen og trommeslager og perkusjonist Aleksander Kostopoulos (med liggende basstromme og ringlende bjeller). De er begge særdeles viktige bidragsytere til det spesielle lydbildet — som for øvrig karakteriserer de fleste samiske artister.

Bassist Åsmund Wilter Eriksson har en mer anonym, men ikke mindre stødig rolle, mens grunnen til at Emil Bekkevolds banjo er så tilbaketrukket kanskje er at han var vikar for musikalsk leder Petter Marius Gundersen. I Adjágas er det jo banjoen som er det mest eksotiske innslaget!

Duvende Konserten starter i reggaetakt, og til tider nærmer den seg bluesens messende form. Nesten hele tida maner den duvende og svevende stemningen fram bilder av hvite vidder, også i teksten (blir vi fortalt), men gruppa makter ikke helt å gjenskape den studiostyrte magien på scenen.

Enkelte låter kan høres mer ut som løse skisser og blir i overkant ensformige, men gruppa tar igjen i de mer rytmesterke og spennende opptempo-låtene.

JOIKER: Sara Marielle Gaup. Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene
JOIKER: Sara Marielle Gaup. Foto: Lars Opstad/Rikskonsertene Vis mer