Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse film «Skin»

Lyden av kniv som skjærer i kjøtt

Ny film om veien ut av nynazistmiljøet beskriver et liv der trusselen om vold er konstant.

«Skin»

4 1 6
Regi:

Gut Nattiv

Skuespillere:

Jamie Bell, Danielle Macdonald, Mike Colter, Bill Camp, Vera Farmiga

Premieredato:

22. november 2019

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Skin»

«Brutalt om veien ut av nynazistmiljøet»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er noe eget med lyden av en kniv som skjærer inn i kjøtt. Det er vanskelig å høre den og ikke kjenne et fysisk ubehag i kroppen, en kvalmende følelse av det skjøre og levende som skjæres opp.

I «Skin» høres den lyden flere ganger, sammen med lyden av slag og skudd som smeller inn i noens kropp.

Filmen er basert på en virkelig historie, om hvordan nynazisten Bryon Widner kom seg ut av et voldelig, høyreekstremt miljø og over i et nytt liv. Bryon spilles av Jamie Bell, som har lagt fra seg siste flik av gjennombruddsrollen Billy Elliot og går med stor fysisk intensitet inn i hovedrollen.

Stadig voldelig

Det er i det hele tatt en en historie som utvikler seg under et lavt skydekke av stadige trusler om vold. Bryon og kumpanene hans er en fysisk trussel mot alle som kommer i deres vei, men de kan selv når som helst oppleve at deres egne vender seg mot dem, hvis det kan settes spørsmålstegn ved lojaliteten deres.

Bill Camp, som befester sin posisjon som en av Hollywoods fremste birolleskuespillere, er stillferdig livsfarlig i rollen som Bryons reservefar, som framstår som en stødig pappa for hele gjengen av vinglende hvite gutter helt til han plutselig er alt annet enn faderlig.

Ny familie

«Skin» er ikke så opptatt av ideologi, og mer tid kunne vært viet til Bryons verdenssyn og hvorfor det sakte forandrer seg. Da er regissør Guy Nattiv mer opptatt av at nynazistene ofte er en gjeng hjemløse og utilpasse gutter, som kommer inn i det som blir en slags surrogatfamilie.

Det er først da Bryon finner et alternativt sted å høre til, hos kjæresten Julie (en svært god Danielle Macdonald), han finner styrken til å bryte med det som har vært. «Skin» er en rå og overbevisende film, om enn ikke spesielt sammensatt eller opptatt av å sette de hårløse unge mennene i en større sammenheng. Men den fysiske følelsen av noe uhumsk blir i kroppen en god stund etterpå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media