Anmeldelse: Jack Stillwater - «Norwegicana»

Lyden av norwegicana

Jack Stillwater er mer rocka - og variert - på album nummer fire.

MER ROCKA: Jack Stillwater er ute med albumet «Norwegicana», som er noe mer rocka enn de tre forløperne. Foto: Rootsy Music
MER ROCKA: Jack Stillwater er ute med albumet «Norwegicana», som er noe mer rocka enn de tre forløperne. Foto: Rootsy MusicVis mer

ALBUM: Jack Stillwater har ventet tre år på å følge opp kritikerroste «The Farmer Trilogy», som handlet om drømmen om Amerika. Drømmen er nok fortsatt der, men med tittelen «Norwegicana» signaliserer bandet at de vil lage sin egen, hjemlige versjon av americana. Det betyr ikke at den er veldig forskjellig fra den amerikanske versjonen.

«Norwegicana»

Jack Stillwater

5 1 6

Americana

2019
Plateselskap:

Rootsy Music

«Bunnsolid - igjen.»
Se alle anmeldelser

Ny tilnærming

Men hvem er Jack Stillwater? Vel, det er ikke en person, som mange sikkert tror, men simpelthen et vassdrag øst for Ottawa i Canada.

Bandets fjerde album er produsert av Bendik Brænne, som også har bidratt på låtsiden sammen med vokalist og gitarist Terje Espenes.

Gruppa har denne gang en litt annen tilnærming enn det sedvanlige akustiske og halvakustiske lydbildet. Her ligger den Petty/Springsteen-inspirerte heartlandrocken i bunnen, mikset med country/americana a la John Moreland og en dose folk. De kaller det «norwegicana», en slags variant av «Scandicana», som Henning Kvitnes kalte et album i 2001.

Fra lett til tungt

Tekstene på albumet handler gjerne om den vanskelige kjærligheten. Musikalsk er det et stort spenn over låtene, fra det fengende (som åpningen «You're Gonna Make Me Lonely» og «Broken Hearted Town»), via det lette og myke («Foreverman» og avsluttende «Rebel Heart» og «Little White Lie») til noe tyngre og mørkere «Deep Dark Woods»).

En sang som stikker seg fram er «My Baby's Got A Secret», som høres ut som et nikk til Nick Caves «Red Right Hand» - mest på grunn av bruken av klokkespill. En annen er tex-mex-inspirerte «Follow You Down».

Meksikansk «gryte»

Små produsentgrep, som bruken av blåsere (og ved et par tilfeller mariachitrompeter), en og annen «fresende» gitar og koring bidrar til levende og litt annerledes låter. Her har Bendik Brænne kost seg i produsentstolen, uten å prøve å revolusjonere bandets lydbilde. Han har tatt ut det beste i bandet,.som foruten Espenes består av Arne Harald Foss (trommer og kor), Odd Inge Rand (bass) og Morten Huseby (gitarer og kor). Sammen har de nok en gang begått et album med stilsikker og bunnsolid americana.