Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Lyden av tomhet

Hvis du vil ta høst- depresjonen på forskudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Hva er det egentlig med Erik Faber og Radio-Norge? I Dagbladet-anmeldelsene av både mannens første og andre album, er radiovennligheten hans kommentert.«Erik Faber har hatt tre radiohiter i løpet av de siste sju månedene, men debutplata «Between The Lines» er ingen suksess» (Håkon Moslet, 2002).

Bakgrunnslyd

«At Erik Faber stadig vekk har radiohits, sier mest om den usjarmerende musikkformateringen i dette landet.» (Sven Ove Bakke, 2003). Og i 2006 har det skjedd igjen. Albumet «Passages» er like smakfull som knekkebrød, men singelen «Not Over» ligger på toppen av ukas «Hit40»-liste. Forklaringen kan selvfølgelig være at Fabers melankolske popmusikk i utgangspunktet er så kjønnsløs, at den er duganes som bakgrunnslyd når man egentlig tenker på gulvvask, kjøttkakesteking og sykkelmekking.

Pompøs

Med en gang man begynner med aktiv lytting, blir derimot albumets svakheter pinlig åpenbare. Melodiene, som vingler mellom pompøs croonerpop og overemosjonell Andreas Johnson-rock, mangler både nerve og overraskelsesmomenter. I stedet krever de at Fabers helt ålreite stemme skal kompensere for manglende meloditeft. Det gjør den ikke.

Kompleks

Fabers vokal forsøker ikke å være original, men foretrekker å kopiere uttrykket til gamle helter. Det eneste «Passages» sier om Erik Faber og hans forhold til musikk, blir dermed at han har et massivt Morten Harket-/Kent-kompleks. Det hjelper ikke at Marte Wulff er med som duettpartner på «Racing», når resten av plata består av vassen emopop som suger livskraften ut av deg.