LYDMANN: Dagfinn Lyngbøs «Stereo» er konsepthumor med tema lyd. Forvent at du svarer med lyden av latter. Musiker Bjarte Jørgensen sitter her ved tangentene. Foto: Ole Kristian Olsen/Stand Up Norge
LYDMANN: Dagfinn Lyngbøs «Stereo» er konsepthumor med tema lyd. Forvent at du svarer med lyden av latter. Musiker Bjarte Jørgensen sitter her ved tangentene. Foto: Ole Kristian Olsen/Stand Up NorgeVis mer

Lydhør lydlek

Dagfinn Lyngbø er en bråkmaker det er verd å lytte til.

SHOW: «Stereo» er konseptuell humor. Ambisiøst. Nyskapende. Helhetlig. Gjennomtenkt.

Ikke la denne beskrivelsen skremme deg: Vanskelig å forstå er det nemlig ikke. Du har garantert et forhold til temaet. Lyd.

Lydene vi hører, lydene vi lager. Lydene vi omgir oss med i vår støyende samtid. Lydene vi omga oss med, i vår bråkete barndom.

Lyd i opptak. Lyd i Lyngbø. Det bor forbløffende mye lyd i Lyngbø.  

Tale-talenter Talefeil og tonefall utforskes. Dialekter. Musikk. Duppedingsdurer og elektronisk piping. Hverdagslyder og fortidslyder. Lydimitasjonene, stemmebruken og kontrollen imponerer.

Men «Stereo»s fascinasjonskraft ligger ikke bare i Dagfinn Lyngbøs imitasjonsevne.

Det handler også om det han bruker lydene sine til. Det han vil fortelle med dem.

I lyd ligger et tidsbilde. I lyd ligger stemninger. I lyd ligger usagt kommunikasjon, ord som aldri trenger sies, fordi den som lytter allerede har hørt dem. Usagte ord, som klargjør oss for ordene vi snart skal få høre.

Med en usedvanlig utviklet lydbevissthet som verktøy spiller Dagfinn Lyngbø på sitt publikums følelser, som på et hvilket som helst instrument.

Vi er ikke det eneste instrumentet han trakterer underveis, men vi er det han spiller på med størst virtuositet.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Effektfull affekt Bare ikke kall det lydeffekter. I dette showet handler det om lydaffekter: Hvordan alle disse lydene påvirker oss.

Hva de minner oss om. Hva de får oss til å føle.

Lyngbø vitser, naturligvis.

INSTRUMENT: Det instrumentet Dagfinn Lyngbø spiller aller mest virtuost er publikum. Foto: Ole Kristian Olsen/Stand Up Norge
INSTRUMENT: Det instrumentet Dagfinn Lyngbø spiller aller mest virtuost er publikum. Foto: Ole Kristian Olsen/Stand Up Norge Vis mer

Humorpoengene går, slik de gjerne gjør hos denne mannen, fra det enkle og hverdagslige, via det grovkornede, gjennom det absurd burleske, det uskyldig undrende, det ramsalt rampete, kanskje en tur gjennom det uforutsigbart skarpsette og inn i det fysisk karikerte.

Så tar det nok en ny retning, og brått er han helt alvorlig, og hans publikum, som akkurat lo i kramper, stilner i tide til å høre ordene «min pappa døde i fjor, sant», og han gir oss en stund med underfundig ettertanke før vi, igjen, oppmuntres til nye latterbrøl.

Stilmessig kunne showet virket oppbrutt og kaotisk hadde det ikke vært for undertonen der alle anekdoter før eller senere leder tilbake til hovedtemaet: Lyden av våre liv.  

Partnere i lyd Som naturlig er, har musikalsk makker Bjarte Jørgensen en større rolle i dette showet enn musikalske partnere oftest har i humorshow.

Men han bidrar ikke bare på lydsiden, ikke bare som komp og duettpartner. Han stiller også opp som danser og skuespiller, og han har assistert med tekst.

Selv om «Stereo» unektelig og åpenbart er Dagfinn Lyngbøs komposisjon, ville nok showet blitt mindre stereo (dobbeltsidig) uten barndomskameraten med instrumentene.

La oss også takke lyddesigner Kjetil Husøy og lydtekniker Trond Kjørlaug.

For en utenforstående er det vanskelig å si hvor mye de har bidratt med på idésiden, men med sitt bidrag til et rent, klart lydbilde gjør de gjennomføringen vel verd å låne øre.