Lydighet, dydighet og ærbarhet

TVANGSEKTESKAP: Undersøkelsen om tvangsekteskap som jeg mottok denne uka gir regjeringen viktige innspill for å bedre de unges levekår. Ikke minst fordi denne rapporten også avdekker at hjelpeapparatet støter på sterke problemstillinger i randsonen av tvangsekteskap. Nemlig det at mange unge jenter og kvinner i dag holdes under streng kontroll av foreldre, brødre, onkler og fettere. Det handler om kontroll av unge jenters seksualitet, og det gir seg utslag i krav om lydighet, dydighet og ærbarhet.

HØRES DET KJENT UT? Vi skal ikke så mange år tilbake i norsk historie for å finne eksempler på «det kvinnelige dydsmønsteret» som ideal og rettesnor for oppdragelse av unge jenter. Kvinneaktivister i Norge har i store deler av det forrige århundret kjempet mot den ensrettete og kvinnefiendtlige oppdragelsen som jentebarn ble utsatt for. De viste at dette var en praksis som den autoritære og patriarkalske «familiefaren» brukte for å kontrollere jenters seksualitet. Lydighet og dydighet var så viktig i vår kulturhistorie at de som gjorde opprør ble sett på som frafalne og æresløse kvinner. Mange forfattere og dramatikere, blant annet Amalie Skram og Henrik Ibsen, har gitt oss sterke beskrivelser av de mekanismer som hersket i den tidens samfunnsmoral. Den gangen mennene eide definisjonsmakten alene. Da definerte de det kvinnelige idealet som dydig og uten mulighet til selv å bestemme over egen seksualitet. For hva kunne vel samfunnet risikere da? Vi er mange i dag som ble oppdradd i denne kulturen, eller i restene av den. Og vi vil ikke tilbake. Takket være mange kvinnesaksforkjempere har unge kvinner i dag fått selvråderett til egenutvikling og trygghet til egen seksualitet. Det betyr at kvinner har fått definisjonsmakt, og har kjempet frem et nytt kultursyn som er basert på likhet og menneskerettigheter. Vi har satt foten ned for praksis og oppførsel som er kvinnefiendtlig. Vi har kjempet frem egne lover som gjør at norsk samfunn i dag er tuftet på likestillingsprinsipper.

MEN - DETTE ER dessverre ikke situasjonen for alle unge kvinner og jenter i Norge i dag. Det finnes jenter som lever i frykt, som er utrygge over sin egen seksualitet, som blir sett på som uverdige hvis de forsøker å gå utenfor de ærbare sirkler som er trukket opp rundt dem. De blir voktet på, enten av brødre eller fetter i skolen, de blir holdt innesperret eller forhindret fra å delta i aktiviteter på skolen eller på fritiden som andre jenter i dagens samfunn får ta del i. I de mest ekstreme tilfellene blir jenter utsatt for tvangsekteskap og æresdrap. Derfor må vi gå til kamp mot de kulturelle idealer som fremtvinger lydighet og dydighet hos jenter. Kulturelle idealer har aldri vært statiske, men norsk likestillingshistorie har vist at vi klarte å endre en autoritær kultur gjennom kvinnekamp og lovendring. En forsterket innsats må til mot tvangsekteskap og autoritære prinsipper som strider mot menneskerettighetene. Det skal bekjempes!