Lave seertall: Det går mot slutten av andre sesong av «Kulturstripa» på NKR 2, og seertallene er fortsatt lave for de fire programmene. Her er programlederne, fra venstre Helle Vaagland («Nasjonalgalleriet»), Siss Vik («Bokprogrammet»), Vegard Larsen («Filmbonanza») og Asbjørn Slettemark («Lydverket»). Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
Lave seertall: Det går mot slutten av andre sesong av «Kulturstripa» på NKR 2, og seertallene er fortsatt lave for de fire programmene. Her er programlederne, fra venstre Helle Vaagland («Nasjonalgalleriet»), Siss Vik («Bokprogrammet»), Vegard Larsen («Filmbonanza») og Asbjørn Slettemark («Lydverket»). Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

- «Lydverket» i krise

Musikkprogrammets seertall har vært nede i 28 000.

(Dagbladet): Den 13. september i fjor ble «Kulturstripa» bestående av fire program sparket i gang på NRK2. Dagbladet skrev i november at «Bokprogrammet» og «Lydverket» hadde mistet henholdsvis 200 000 og 80 000 seere etter at de ble flyttet fra NRK1 til 2.

Seernedgangen fortsetter når andre sesong går mot slutten.

Ferske tall på hvor mange som ser programmene fra start til slutt på premierekvelden, viser at «Bokprogrammet» og «Nasjonalgalleriet» har hatt en seernedgang på henholdsvis 10 000 og 2000 seere i gjennomsnitt - merkbart da seertallet har vært nede i henholdsvis 29 000 og 37 000 seere på premieresendinger tidligere i vår.

«Lydverket» på bunn «Lydverket» har hatt så få som 28 000 seere for en sending i februar. Nå har det klart å trekke opp snittet etter rekordsendingen i forrige uke med kronprins Haakon. Gjennomsnittet er dermed på 57 000 seere, som er 9000 flere enn i fjor. «Filmbonanza» på sin side, har økt med 5000 seere i snitt.

KRITISK:  Medieforsker Gunn Enli ved UiO mener NRK har bommet i sin satsing på «Kulturstripa». Foto: Truls Brekke
KRITISK: Medieforsker Gunn Enli ved UiO mener NRK har bommet i sin satsing på «Kulturstripa». Foto: Truls Brekke Vis mer

- Jeg tror NRK har tenkt litt for internt med disse programmene - at det ser fikst ut med et program for film, litteratur, kunst og musikk. Det er fire unge programledere som er flinke og ser bra ut, men når det kommer ut i en konkurranseverden forsvinner profileringen.
Programmene står ikke ut som en stolpe, men flyter rundt i sendeflata, sier medieforsker Gunn Enli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og mener at målgruppa for «Kulturstripa», som består av «Lydverket», «Bokprogrammet», «Filmbonanza» og «Nasjonalgalleriet», er for uklar.

- At «Lydverket» har vært nede i 28 000 seere er tankevekkende. Det er krise. NRK har et ansvar for å løfte fram musikkprogram på en attraktiv måte. «Lydverket» og «Bokprogrammet» sto før omleggingen fram som flaggskip i sendeflata. NRK har bommet i denne satsingen, det ble vanskeligere enn man trodde å lage ei kulturstripe, sier Enli.

- VIL TA ÅR: Hege Duckert, kulturredaktør i NRK, mener det vil ta flere år før seertallene stiger. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
- VIL TA ÅR: Hege Duckert, kulturredaktør i NRK, mener det vil ta flere år før seertallene stiger. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Vis mer

Redaksjonssjef for «Lydverket», Håkon Moslet, føler derimot ikke at programmet står i stampe.

- 28 000 er ikke bra, men vi fokuserer på seertallet totalt, med reprisene og nett-tv. Vi visste vi ville miste seere da «Lydverket» ble flyttet til NRK2, men vi er inne i en kultursatsing for kanalen, hvor det dreier seg om mer enn seertall. «Lydverket» har et yngre publikum, og skiller seg kanskje litt fra de andre programmene i «Kulturstripa». Dette er ingen krise for oss, sier Moslet, og trekker fram kakefeiringen for seerrekorden på 125 000 seere.

- Vil ta år Kulturredaktør i NRK, Hege Duckert, er heller ikke enig med Enli.

- At programlederne har fått for mye fokus må være hennes personlige synspunkt. Jeg vet ikke hvilken forskning hun baserer det på, utover at hun selvfølgelig er en kvalifisert seer. Målgruppa er kulturinteresserte mennesker, og vi kan aldri få «Skavlan»-oppslutning på kulturprogrammer på NRK2. Det viktigste for meg er at folk ser programmene, ikke når. Tallene viser endringer i seermønsteret, og seertallene er fire ganger høyere om man tar med reprisene og nett-tv, sier Duckert.

- INGEN KRISE:  Håkon Moslet, Redaksjonssjef for «Lydverket», mener det er naturlig at seertallet har stupt. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
- INGEN KRISE: Håkon Moslet, Redaksjonssjef for «Lydverket», mener det er naturlig at seertallet har stupt. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer

I høst sa hun at dette er program som trenger tid for å etablere seg. Fortsatt mener kulturredaktøren det er nødvendig å bruke tid for å jobbe med publikums seervaner.

- Jeg tror vi vil trenge flere år. Selvfølgelig skulle jeg ønske det gikk raskere. Vi har truffet veldig mange, men vi har ennå ikke nådd taket av det kulturinteresserte publikummet.

- Da forstår jeg at det blir en ny sesong med «Kulturstripa». Vil dere ta grep for å få opp seertallene?

- BLIR ALDRI SUKSESS:  Elizabeth Hartmann, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Siste skrik, peker på at «Kulturstripa» er et smalkulturtilbud, men mener at seks-sju månder burde være nok tid til å etablere programmene.
- BLIR ALDRI SUKSESS: Elizabeth Hartmann, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Siste skrik, peker på at «Kulturstripa» er et smalkulturtilbud, men mener at seks-sju månder burde være nok tid til å etablere programmene. Vis mer

 Vi jobber kontinuerlig med innholdet, men rammene blir de samme, sier Duckert.

- Blir aldri suksess Enli mener nettopp kulturflate-tanken er problemet, og at NRK ville tjent på å løfte fram ett eller to program i stedet for å sidestille dem.

Elizabeth Hartmann, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Siste skrik, peker på at «Kulturstripa» er et smalkultur-tilbud, som ikke skal nå ut til alle. Likevel er hun svært overrasket over at musikkprogrammet «Lydverket», som ikke er «finkulturelt», har så lav oppslutning.

- Duckert sier det vil ta år å øke seertallene. Hva tenker du om det?
- Det er en veldig defensiv tankegang. Hvis tanken er at du kan slå igjennom på noen år, blir det aldri en suksess. Seks-sju måneder burde gi resultater, sier Hartmann.