Lykke fra roterommet

Alt Kim Hiorthøy tar i, blir til gull.

Kim Hiorthøy er slackergenerasjonens hyperaktive renessansemann, en 28-åring med Kong Midas-evner og et vandrende bevis på at noen bare har det . Plateomslag, bokomslag, plakater, kortfilmer og ungdoms-TV, en diger kunstbok på et tysk forlag, en kritikerrost platedebut med «Hei», tegninger for en hundrings, fersk bok med tekst og tegninger på Oktober forlag og nå mer musikk - Kim Hiorthøy lykkes med alt han foretar seg. Arbeiderpartiet burde ta en prat med denne mannen. Eller kanskje vi burde sende ham til Midtøsten.

«Melke» er hans «Hatful Of Hollow» - en plate som samler løse remixtråder, singler og annen lyd fra skrivebordsskuffen og roterommet. Med sine naive elektronikafragmenter, søte telefonsvarerbeskjeder, hybelhouse, vinduskarmchillout, og eksentriske cut-up-lyder, utstråler «Melke» den samme varmen og menneskeligheten som fjorårets «Hei». Blant høydepunktene er den slentrende remiksen av dvelerockerne Monopots «Sane» og den sjarmerende «Ting som virker» fra en cd som fulgte med litteraturtidsskriftet Vinduet i fjor.

Hiorthøy har i et av sine sjeldne intervjuer sagt at det er viktig å følge distraksjonens vei, og «Melke» er lydsporet til en vårlig rusletur langs nettopp denne veien, mens sola så vidt gløtter fram bak skyene. Melankoli og lykke hånd i hånd.