NY HVERDAG: Svenske Lykke Li har flyttet til Los Angeles og knyttet til seg nye samarbeidspartnere på sin fjerde plate. Foto: Sony Music
NY HVERDAG: Svenske Lykke Li har flyttet til Los Angeles og knyttet til seg nye samarbeidspartnere på sin fjerde plate. Foto: Sony MusicVis mer

Anmeldelse: Lykke Li - «So Sad So Sexy»

Lykke Li har startet på nytt

Den svenske pop-eneren virker gladere.

«So Sad So Sexy»

Lykke Li

4 1 6

Pop

2018
Plateselskap:

Sony Music

««So Sad So Sexy» er et glitrende pop-album, selv om det ikke er like overrumplende som sine forgjengere.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Det var aldri en selvfølge at det skulle komme et nytt album fra Lykke Li, en av Sveriges definitive artister og låtskrivere. Sangeren har vært åpen om sine personlige problemer og har flere ganger antydet at hun har vurdert å legge musikkarrieren på hylla

«I Never Learn» fra 2014 var et var en oppvisning i pur, melankolsk pop-kunst. Nedstrippet, dønn ærlig og sørgmodig vakker. Det var Lykke Li med bar hud og null staffasje. Kun med støtte fra noen akustiske instrumenter. Å blottlegge seg både personlig og kunstnerisk kan ha sin pris og Lykke Li måtte til slutt kansellere flere planlagte konserter i 2015 med beskjed om at påkjenningen og presset på henne som artist hadde blitt for stort.

Nå er hun tilbake med blanke ark og det er mye som er nytt siden sist. Den ellers så omflakkende stjernen har nå bosatt seg i Los Angeles, fått barn og knyttet seg til et nytt sett med samarbeidspartnere - T-Minus, Malay og Skrillex inkludert. Det har gitt seg utslag i en ganske dramatisk stilendring. I alle fall på overflaten.

Hamskifte

Enkeltheten fra forrige album er byttet ut med smektende r & b-rytmer og synth-dominans. Sånn umiddelbart virker det som om den svenske artisten har senket skuldrene en tanke. De bitende tekstene er der fortsatt, men de er mindre såre og mer fandenivoldske. Noe som i og for seg også innebærer at noe av den nerven som har gjort de forrige platene uimotståelige ikke dirrer like merkbart.

På de første rundene virker «So Sad So Sexy» noe uforløst. Åpningslåten «Hard Rain Falling» slanger seg dovent avgårde over noen minimalistiske beats, leker seg med vocoder og duvende synth tepper, men den gir ikke albumet den oppdriften det fortjener. Men det går seg sakte til.

Mykt slør

«Deep End» lefler med moderne hiphop-produksjonsestetikk samtidig som den disker opp med et karakteristisk Lykke Li-refreng som umiddelbart får det til å krible. Tempoet er ikke helt optimalt for dansegulvet, men det gynger som bare det.

«Two Nights» er en sval pianoballade hvor Lykke Li får hjelp av får hjelp av rapperen Aminé, den sitter ikke helt. Det kjennes litt som om sangeren går i sirkel. Da har hun større hell med påfølgende «Last Piece» hvor de svevende, nesten drømmeaktige stemningene vi kjenner fra tidligere ligger som et mykt slør over låten. «Jaguars in the Air» krysser også inn i hiphop-land, men fremstår som hakket for repeterende for sitt eget beste.

Listen ligger høyt

I sum er «So Sad So Sexy» en måtelig vellykket transformasjon til en lettere hverdag. Produksjonsmessig er den tidvis utfordrende og nytenkende uten at den sluker Lykke Lis ofte dirrende tilstedeværelse. I alle fall i stor grad. Det er ikke alle sangene her som fester seg like godt - tidvis blir de en tanke skisseaktige uten at de helt går noen steder.

Mest av alt er det nok Lykke Li selv som har lagt listen farlig høyt med sine tre foregående plater. «So Sad So Sexy» er et glitrende pop-album, selv om det ikke er like overrumplende som sine forgjengere.