Lykkelig gjenbruk

5 cd-ers serie (utgis enkeltvis) med noe av det beste fra seint 50- og tidlig 60-tall.

CD: I enda større grad enn i rocken, har små, uavhengige plateselskap spilt en vesentlig rolle i jazzen. Noen av dem, som Blue Note og Verve, ble kjøpt opp og fortsatte driften med nye multinasjonale eiere; andre, som Prestige og Riverside, forsvant. Mastertapene deres levde likevel videre hos nye eiere, og opptakene er for en stor del blitt gjenutgitt på cd, rett nok med vekslende teknisk kvalitet og ikke alltid i like vellykkede utvalg.Men når nå Thelonious Monk, Bill Evans, Chet Baker, Wes Montgomery og Cannonball Adderley dukker opp på hver sin cd i serien «Riverside Profiles», er det bare å lette på hodeplagget. Her er lyden god, omslagstekstene fyldige og prisen (mid) hyggelig.

RIVERSIDE BLE STARTET i New York av produsenten m.m. Orrin Keepnews (f. 1923) og kompanjongen Bill Grauer i 1953. Selskapet opererte fram til Grauers død i 1963 og gikk konkurs i 1964. Etter en periode som frilanser, startet Keepnews plateselskapet Milestone i 1966 og drev det inntil han flyttet til California i 1972 for å drive jazzavdelingen til Fantasy Records. Fantasy overtok katalogene til Prestige, Riverside og Milestone, og Keepnews etablerte også lablene Landmark og Original Jazz Classics. Han sluttet i 1990, og har seinere satt sammen strålende gjenutgivelser for flere selskap. I 2004 ble Fantasy kjøpt opp av en annen «indie», Concord, som i sin tur ble svelget av giganten Universal. Slik er spillet rundt Riverside-opptakene, mens spillet dem for Evans, Montgomery og Adderleys del inkluderer noe av det beste de gjorde på plate.

ROSINEN I PØLSA er kanskje Bill Evans-samlingen, med spor som «Waltz for Debbie» og «Blue in Green», begge med Scott La Faro på bass og Paul Motian på trommer. Trioens berømmelige «Sunday Night at The Village Vanguard»-album er representert med «My Man\'s Gone Now», mens triobesetningene med Chuck Israels/Larry Bunker, Israels/Motian, Teddy Kotick/Motian også har fått sine spor. Fra «Interplay» får vi tittellåta med Freddie Hubbard, Jim Hall, Percy Heath og Philly Joe Jones som medspillere, men Evans avslutter solo med «Peace Piece». Skal du eie én cd med den unike pianisten, er ikke dette det dårligste alternativet.

MONK-ALBUMET er også godt, med pianisten i sitt eget «hit»-repertoar og med John Coltrane, Johnny Griffin, Coleman Hawkins og Sonny Rollins som noen av de mest feirede medmusikantene. Også her er det solopiano («\'round Midnight») til slutt. mens gitarmester Wes Montgomery gjør samme låt i orgeltrio (Mel Rhyne/Paul Parker) på sin cd.Også Adderley og Baker-samlingene henter sitt materiale fra album som i sin tid ble (stort sett) godt mottatt, og også de kan skilte med sidemen som funkler: Art Blakey, Bill Evans, Wynton Kelly, Joe Zawinul m.fl (Adderley); Kenny Burrell, Bill Evans, Johnny Griffin, Pepper Adams, Zoot Sims, Philly Joe Jones m.fl (Baker). Vurdert i ettertid er det ganske forbløffende hvilke all star-sessions en ildsjel som Orrin Keepnews kunne få til med beskjedne midler midt på 50-tallet, og det er bare å takke og bukke for at han - og noen til - sørget for å dokumentere denne musikken, og ikke minst sikre opptakene når oppkjøpskarusellen spant som fortest.